Saltdal 1653

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Saltdal 1653

Av Jan Dagfinn Monssen

På 16- og 1700-tallet var det vanlig at kongen og embetsmenn mottok såkalte supplikker fra allmuen. En supplikk er et bønneskrift eller klageskift, bønn om skattelette og lignende. Supplikkskriving var et av de få midler allmennheten hadde til å påvirke styresmaktenes virksomhet.

 

Den 10.juli 1653 sendte Saldals allmue en supplikk til kongen i København med bønn om å få egen prest i Saltdal. Saltdalingene hadde da bygd egen kirke på Saltnes og vegen ble for besværlig for å få tak i presten i Skjerstad.

 

Supplikken er transkribert av Anne Merete Ranum Aas og gjengitt av Jan Dagfinn Monssen.

 

Gud allermegtigste være nu og alltid hos vår gunstige Herr Landsherre og fromme øvrighet, og hans Velbyrdighet fra ulykke og alt ondt til liv og sjel nådigst velsigne og bevare.

Gunstige Velbyrdige Herr Landsherre. Vi underskrevne fattige menn i Saltdal i Skjerstad sogn forårsaker Eders Velbyrdighet på våre egne og menig manns vegne med denne vår høyanliggende supplikasjon på det aller ydmykeste at andrage vår allernådigste Herre og Konge at vi i vår forrige avdøde prests sted igjen måtte bevilges en annen sjelesørger og gudsordstjener til vår salighets befordring.

 

Ettersom vår vei til Skjerstad kirke fra øverst i dalen frem og tilbake er sju store mil, skjer det ofte at dersom det gjelder våre liv, om vi i nød og dødsstund behøvde presten, at vi enten kunne komme til han eller han til oss. Om vi skulle la oss nøye med den tjeneste presten på Skjerstad kunne vise oss, så er det til stor tyngsel for han å bli hentet og igjen hjemført den lange veien.

 

Besynderlig om vinteren når vi er på fiskeriet og ganske få uten kvinner og barn er hjemme.

 

For det tredje er det i det forledne år ikke vist oss slik kirketjeneste som vi formener oss med rette burde. Vi fikk ikke mer enn en søndagspreken og to bededagsprekener fra åtte dager efter St Hans og til fjorten dager efter Mikael dag. Det har også hendt i det forløpne år at en mann i vår menighet førte et spebarn fra sitt hus og til kirken i dalen en stiv mil og like så langt tilbake igjen, og fikk det ikke kristnet fordi præsten ei møtte. Annen gang førte han barnet sju store mil frem og tilbake til Skjerstad kirke hvor han heller ei fant noen prest. Tredje gang måtte han igjen aldeles udøpt føre det fra sitt hus til Saltnes over to store mil frem og tilbake hvor det da blev kristnet.

 

På det ydmykeste begjærer vi at Eders Velbyrdighet for Guds skyld og vår nød enten selv befordrer en sjelesørger eller vår supplikasjon fremdeles til Hans Mayestet slik at vi en gang for alle til en ønskelig ende måtte komme. Vi forventer Eders fromhets gunstige gode befordring. Gud allermegtigste skal sådant rikelig igjen belønne under hvis beskjermelse vi nu og alltid vil ha Eders Velbyrdighet befalt.

 

Actum almindelig ledingsberg på Liønes den 10.juli 1653.

 

Herdagh Olsen, Peder Jørgensøn, Anders Hellessen, Baltzer Olsen Duerset, Ole Knudsen, Jørgen Olsen, Hans Olsen Drageid, Niels Knudtzen Nestebye, Joen Olssen Nestebye, Niels Villumss. Søralminding, Thorstein Olssen Setsaa, Ole Rasmussen Brende, Sacharias Olssen Aass.

 

Madtz Pedersen, Sorenskriver til vitterlighet.

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen