Saltdal 1893 - Et tidsbilde

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Saltdal 1893 - Et tidsbilde

Av Jan Dagfinn Monssen

Avis

 

I 1893 ble det gitt ut avis i Saltdal. Avisen kom ut en gang hver måned. Det var imidlertid et mål for utgiveren at avisen skulle komme ut en gang hver uke. Avisen het Saltdalens Tidende og abonnementet kostet kr.1,- pr. halvår.

 

 

Leserbrev

 

I Saltdalens Tidende fra 8.april 1893 kan vi lese om vegarbeide i Saltdalen og andre saker som opptok folk i bygda. Det var gitt god plass til leserinnlegg og folk hadde forskjellige ting som de ønsket å si sin mening om. En abonnent var opptatt av at det burde stiftes et brannforsikringsselskap i bygda slik at bygdefolket kunne spare penger.

 

En annen var opptatt av hundeskatten,som var på kr.2,- pr. år. Denne skribenten mente at hundeskatten burde være minst på 5 til 10 kroner slik at løshundplagen på Rognan kunne begrenses.

 

En tredje leserbrevforfatter var opptatt av forholdene på postkontoret når posten ble delt ut. Under overskriften "Uopdragent" kritiserer han de som oppfører seg uhøvelig: "De trænger, puffer, skyver og trykker sig frem, som om det gjaldt livet." Poståpneren får imidlertid ros for korrekt postutdeling.

 

 

Politi

 

Enkelte var misfornøyd med politiet på Rognan. Det er ikke bare nå til dags at folk har blitt forulempet i Rognangata. Under overskriften "Rognans politi" skrives det:

 

"Jeg gad vide, om man skal blive slået halvdød, førend den ansatte politi på Rognan skal skride til sin ret. Så human, kjæk og i alle måder folkelig og respekterlig person som vedkommende politi er, så er han altfor godslig til at beklæde en sådan post. Onsdag den 4de f.m. kom en beruset person iland af dampskibet, som uden grund fra min side gav mig et nokså kraftigt slag. Jeg meldte personen straks til politiet; men fik ovennævnte ikke så meget som en tilrettesættelse for sin brutale opførsel, hvilket jeg synes var alt for lidet politimæssigt."

 

Rognan 1893

Rognan 1893

 

Smånytt

 

Av smånyheter kan vi lese at det ble kjøpt inn tobakk til bygda for kr.15.000,- gjennom året. Og en vegarbeider ble frastjålet penger da han overnattet på Rognan.

 

 

Båtpriser

 

Lørdag den 25.mars 1893 var båtprisene på Rognan:

 

"for kjekser fra .........kr.22.00 - 25.50,

treroringer ..............kr.30.00 - 37.00,

spidsbåde,tororing..kr.20.00 - 24.00,

do.treroring..kr.30.00 - 36.00.

Andre størrelser vides ikke solgt."

 

 

Annonser

 

Saltdalens Tidende ble også brukt til å avertere varer og tjenester. "De, der ønsker at få sine fotografier kopierede hos Hr.Lidwald, Tidaholm - bedes henvende seg til Karl Joh.Bleiknæs, Storjord." Og snekker A.Rognan leverte alt henhørende faget godt og billig.

 

Avis

 

Saltdalens Tidende fra 1893 kostet kr.1,- i halvårsabonnement og enkeltutgaver kunne kjøpes hos utgiveren. For utenbygdsboende kom det et tillegg på 5 øre i postporto. Annonseprisen var 10 øre pr. linje; på første side 12 øre.

 

 

Leserbrev

 

I et innlegg beklager en vegarbeider seg over forholdet mellom vegarbeiderne og bygdefolket. Vegarbeiderne ble kalt "Slusk" og dette falt ikke i god jord. Vegarbeideren klager over dårlig betaling og store utgifter til kost og losji. At vegarbeideren trenger bedre kost enn bygdefolket forklares med at bonden bare går hjemme i gården og pusler om vinteren.

 

Bakgrunnen for dette leserbrevet om motsetninger mellom bygdefolk og vegarbeidere,er sannsynligvis vegarbeidet mellom Bleiknes og Junkerdalsura. Her ble det bygd ny veg i årene 1892 - 95. Anlegget var delt i 5 parseller. De to vanskeligste ble utført av staten og de tre andre av kommunen ved pliktarbeid under ledelse av anleggsbestyrelsen. Totalt var anleggskostnaden på kr.78.833,07.

 

Av et annet leserbrev går det fram at Saltdalens Tidende hadde fått en abonnent på Fauske og han anbefalte avisen på det varmeste overfor alle i Saltdal og Skjerstad.

 

Blikkenslager

 

Samtale

 

En samtale mellom to saltdalinger er gjengitt i avisen og bakgrunnen for denne samtalen er bl.a. vegarbeid. Statens manglende bevilgninger til trygg veg gjennom Junkerdalsura har sin paralell i nåtidens diskusjon om rassikker veg til Evenesdalen (1996). Teksten er også en dialektprøve som forteller noe om språket for mer enn hundre år siden.

 

Ein prat imøillo e'n Ola å'n Pe.

 

O.Gomorn! Pe.

 

P.Gomorn! Gomorn! E Du ut å rejs?

 

O.Ja. Det blev godt vejr idag. Har du god tid,så går vi ind, medens vi prater.

 

P.Å ja, for tia sin del, så kajn vi godt gå ind, men nåkån prat vil int e før, e ha fåt nok skrub for da, e fortalt de sist.

 

O.Jaså, hvor kan det hænge sammen? Jeg har jo hørt det samme også af flere.

 

P.Da e forskjel på folk, vejt du.

 

O.Du sluttet med den nye vejen sist, du sagde, han blev kostbar, men jeg synes, man bør ikke se så nøje på pengene imod at få det fremkommelig for folk.

 

P.Hyss! Ola, prat int så høgt, da kajn let væra dem, så lure, å sajnhejta e så ond å højr - spar på pengan må man nok gjøra for bygda sin del, men staten burde koste vej liksåvel her nord som sør på lanne, synes e. Trur du, Ola, at de flotte sofabonan sør på har villa rejst både seint å tile opgjennem en sån vej som Junkerdalsura, trur du, dem ha resikert live set såpas, e da int forgalt, at en så'n vej ska eksister no i 1893?

 

O.Ja,du har ret, Pe, staten burde koste vej også her nord, "men hajn ska ha det", sa kjærringa, da hun banka stedsøn, hvad dem koster på syd på, sparer dem ind her nord.

 

P.Du snakke så høgt, du Ola, e vil int prat no myjt me de. Va du på Rognan dajn ejn lørda'n her e huske ka dato da va?

 

O.Snakker højt! Tror du,jeg er ræd for at sige, hvad som er sandt, på Rognan var jeg, men så ikke dig noget der.

 

P.Så du al dem, så ha kjøbt sig nymotens hatta med bly i, e rejndte som ejn besat hejle da'n, men kojn på engen måt få me i nokon, å da e fik sjå,ka elektrisk kraft da va i dem, blej e rigtig gla for, e vart fri, tenk, da va just så vidt dem klara å gå bejnt dem, som had dem på.

 

O.Nej, det så jeg ikke, men jeg så gutunger at regne for så piska fuld, at dem netop kunde stå. Er ikke sådant sørgeligt at se, synes du?

 

P.Da e for da mest forældrenes skyld.

 

O.Hvor fik dem fat på det, dem drak,mon?

 

P.Åb-- i byen, naturligvis.

 

O.Skal vi få dampskib tre ganger for ugen hidind også nu?

 

 

Utenriks

 

Også utenriks nyheter fikk plass i Saltdalens Tidende. Bl.a. kan vi lese at

 

"I Tunis faldt der sne inde i landet den 3die januar. I Staden Tunis var der samme dag kun 4 graders varme." Og fra England ble det meddelt at Themsen var helt tilfrosset.

 

 

Amerika

 

Til Amerika kostet Saltdalens Tidende kr.3.20 pr.år eller 80 øre pr. kvartal. Og utgiveren anbefalte avisen som den "interessanteste og morsomste gave til en ven eller slægtning i Amerika".

 

Rognannaust

 

 

(Publisert i Saltenposten 13. og 20.november 1996)

 

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen