Saltdal 1830

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Saltdal 1830 - C F Lessing

Av Jan Dagfinn Monssen

Christian Friedrich Lessing(1809 - 1862) var en tysk botaniker som studerte medisin i Berlin og ble dr.phil. i 1832. Sommeren 1830 foretok Lessing en reise gjennom Norge til Lofoten hvor han botaniserte.

 

I 1831 publiserte han en detaljrik reisebeskrivelse som også inneholdt Lofotens botanikk. Etter at Lessing hadde avsluttet sin utdannelse dro han til Sct Petersburg hvor han arbeidet som reisende botaniker for byens botaniske hage. Tilslutt slo han seg ned som lege i Krasnojarsk i Sibir og her ble han til sin død.

 

På sin Norgesreise besøkte Lessing Saltdal og kom hit den 6.september. Her gjengis en del av hans beskrivelse av oppholdet i Saltdal.

 

Reise durch Norwegen nach den Loffoden. Berlin 1831.

Teksten er oversatt fra tysk av Gunhild Rosenfeld.

 

Da jeg den 6te stod opp, hadde ikke vinden stilnet. Det regnet og sneen dekket fjellene til omtrent 200 fot under tregrensen. Man satte fram kaffe til meg, en drikk som selv blant bøndene er temmelig vanlig og som har bidratt til å minske brennevinsbegjæret. Mot middag kom jeg endelig avsted idet jeg lovet god betaling. Dog før vi kom til Saltnes hadde været allerede klaret opp. En vennlig mottakelse fikk jeg hos herr Peter Ellingsen, eieren til Saltnes og flere jekter.

 

Saltdals beliggenhet blir med rette prist. Dalen strekker seg fra nord til syd uten sidedaler 4 norske mil lang til svenskegrensen gjennom Junkerdal. Saltelven flyter gjennom dalen og standbredden er bevokst med høy granskog der hvor den er jevn og uten klipper. Engelske reisende som Everest og Brooke kaller dette treet den skotske gran.

 

Den samme (grana) er svært vanlig hos oss, men mangler i det egentlig England. Utløpet av dalen som er ca. 1/8 mil bredt blir delt i 2 ulike deler av Saltelven som her er bred og flyter rolig. De bratte fjellene som avgrenser dalen, reiser seg tilsynelatende knapt over tregrensen slik det ser ut nedenfra, mens de i virkeligheten er mye høyere og blir ennå høyere jo nærmere man kommer svenskegrensen. Solvågtinden som er den høyeste i kirkesognet, ligger ved enden av dalen og er etter herr Sommerfelts estimat 3400 fot høy. Sannelig et vakkert og tiltalende skue.

 

Fire vennlige gårder ser man på en gang, omgitt av vakre åkrer og enger, Saltnes, den nærliggende kirken, og på motsatt side av elven Fiskevåg, Rognan og den for tiden ubebodde prestegården, det fordums sete til herr Sommerfelt som levde 5 år her og ervervet stor fortjeneste gjennom kjennskap til landet.

 

Også et lykkelig klima. Bygg og korn (Secale sereale) trives ennå her. Også folket er lykkeligere, fordi virksomheten ikke alene innskrenker seg til fiskeri. Saltdalens båter blir berømmet og satt pris på av alle, og mange av de nordlandske jekter er bygget i Saltdalen.

 

2 mil opp i dalen finnes en kjørbar kjørevei. Den slette delen av grunnen er ren grus av stor mektighet ettersom en brønn som ble gravet på det høyeste stedet på Fiskevåg og som herr Sommerfelt forteller om, gjennom 20 alen bare førte små, runde steiner. Elven har også forandret leie mange ganger og begynner nå å bane seg et mer vestlig leie etter at den har trengt helt inn mot fjellfoten på østsiden.

 

Også her er sporene etter havet som trekker seg tilbake uten tvil. Fiskevåg som ellers ligger ved havet, ligger nå 1500 skritt inni landet, og herr Sommerfelt har her funnet noen sjømuslinger ved en bekk som ligger 3 fot høyere enn tjønna som igjen ligger 15 fot over havsnivå. Han angir disse å være Venus islandica, Pecten og Veruta og har funnet de samme og lignende muslinger, dels hele, dels knuste i et favntjukt lag ved Botnvatnet i en høyde av ca. 15 fot.

 

Sagnet om at det skulle ligge et hvalskjelett på Storfjell trenger nok en nærmere bekreftelse, da det er bare samene som påstår å har sett det. Derimot mislyktes herr Sommerfelt å få øye på det, likedan 2 franskmenn som forsøkte i fjor. Også jeg fikk høre ved foten av Sandhornet at det ikke langt fra toppen av dette fjellet skulle ha blitt funnet et sådant.

 

Den kjølige sommeren blir forårsaket spesielt av Havgulen, vinden som fra 1.april (etter herr Sommerfelt fra 1.mai) til slutten av august fører med seg avkjølet havluft helt til kl. 8 mens luften som blir varmet opp i dalen stiger tilværs.

 

Den følgende dag dro jeg fra gård til gård for å kjøpe en hest. Dagen gikk og jeg hadde ennå ingen inntil endelig eieren av Syndbye, en rik og godmodig bonde, solgte meg en slik. Men jeg må ha fått katta i sekken.

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen