Ole Juul

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Ole Juul

Av Jan Dagfinn Monssen

Ole Martin Juul ble født i Dypfjord ved Henningsvær i Lofoten den 5.august 1852. Like innenfor vegfyllingen som nå krysser fjorden på fylkesveg 816, ligger restene av en grunnmur. Her vokste Juul opp. Hans far, Knut Juul, var los, gårdbruker og fisker; men døde allerede da Ole var 16 år gammel. Familien med 8 søsken ble spredt. Bare den yngste ble boende sammen med moren på Gimsøya.

 

Ole Juuls mor, Gjertrud Dreyer, hadde en søster, Sofie, som var gift med handelsmann Normann på Vågøya i Bodin ( Bodø). Hun hadde sønnen Eilert Adelsteen Normann som ble født i 1848. Eieren av fiskeværet Henningsvær, Henrik Dreyer, var fetter til Ole Juuls mor.

 

Dypfjord

Düsseldorf

 

Da Adelsteen Normann var ferdig med sin utdannelse som kunstmaler og etablert i Düsseldorf, hjalp han sin fetter inn på akademiet der. Om sin veg til kunstutdannelse har Ole Juul fortalt dette:

 

”Som gutt kom jeg til Bergen med en seilskute slik som så mangen nordlandsgutt gjorde i gamle dager. Jeg hadde lyst til tegning og maling og så begynte jeg i malerlære. Pensel og palett syslet jeg flittig med og fikk da lært noe litt etter litt. Askevold ble egentlig min første lærer. Men jeg hadde null penger og kunne ikke komme ut og lære videre. Så slo jeg meg på fotografien og da jeg hadde tjent noen penger, kom jeg ved Adelsteen Normanns hjelp inn på Akademiet i Düsseldorf. Der var jeg i flere år og arbeidet grundig under flere professorer.”

 

Kongstinden, Kabelvåg

Ole Juul var elev av Anders Askevold i Bergen i 1873 -74. I Bergen fikk han også utdannelse som fotograf.

 

Han ble opptatt ved kunstakademiet i Düsseldorf den 9.juli 1877 etter å ha avlagt prøver. Her studerte han til 1882, især under professor Eugen Dücker. Han gjennomførte studieturer sammen med Dücker i Tyskland og sammen med Adelsteen Normann i Norge.

 

Juul oppholdt seg kortere perioder i Berlin og andre tyske byer og gjorde senere reiser til Danmark, Nederland, England og USA. I tiden i Düsseldorf skal han ha vært gift ifølge broren Bernhard Juuls biografiske notater.

 

 

Økonomisk situasjon

 

Da Ole Juul var ferdig med sin utdannelse i 1882, reiste han til Kristiansund som var hans fars hjemby. Her oppholdt han seg fram til vinteren 1884, men var også i Bergen i denne perioden. De økonomiske og samfunnsmessige forhold var slik at det var få kunstnere som kunne livnære seg av sin kunst i Norge. For mange ble løsningen å bosette seg i utlandet. Om sine inntektsmuligheter som kunstmaler har Juul fortalt dette:

 

”Jeg fikk aldri solgt noe særlig; unntatt av og til et par bilder til malere. Da jeg kom hjem igjen måtte jeg atter slå meg på fotografien. Jeg fotograferte og tjente penger om sommeren; malte og brukte penger om vinteren. Slik levde jeg i mange år både på Østlandet, i Nordland og her (på Ørland).”

 

Kristiansund

Lesja

 

Vinteren 1884 kom Ole Juul til Lesja. Årsaken til at han slo seg ned i Lesja denne vinteren, var at amtskolen holdt til der. Dette gav oppdrag til en fotograf. Både elevene og bygdens folk ville fotograferes. Under sitt opphold i Lesja malte Juul mange bilder av gårder sett fra landevegen, et bilde av Bøgrenden og også portretter av to av skolens lærere.

 

Ole Juul ble kjent med flere av elevene på amtskolen. En av disse elevene, Kristian Prestgard, emigrerte til USA og ble som redaktør i Decorah-Posten i nærmere 50 år, en nestor i norsk-amerikansk presse. Like før han døde i 1946, dikterte han sin selvbiografi og forteller bl.a. om Ole Juul:

 

"Han blev sittende utover kveldene og fortelle om kjente norske og fremmede malere han hadde møtt og om livet i sine studieår i Düsseldorf. Han hadde en bløt, behagelig stemme og en eiegod latter. Vi blev fine venner med Ole Juul og holdt meget av ham."

 

Lesja

Motivet viser Lordalen i Lesja sett mot øst. Brua til venstre går over Gudbrandsdalslågen. Gårdsbruket til venstre er Bjørknestugu og bakenfor er Søre Holen. Det skogkledde partiet til høyre er Leirhaugen med gårdene Norderhus, Skarphol og Flittie.

 

En annen elev på amtskolen var Karl Løkke (1870-1943) fra Lesja. Karl Løkke er kjent som Gudbrandsdalens første kunstmaler og han fikk opplæringen hos Ole Juul. I Løkkes bilder kan man se spor etter Ole Juuls karakteristiske penselskrift. Bernhard Juul forteller i sine biografiske notater om bror Ole: "Hos ham lærte bl.a. Karl Løkke å male da Ole Juul oppholdt seg i Gudbrandsdalen."

 

Gudbrandsdalen

Elverum

 

I 1886 kom Ole Juul til Elverum og etablerte atelier som fotograf og maler. Det var næringsgrunnlag her idet Terningmoen leir med skyte- og øvingsområde årlig mottok mange rekrutter som ønsket å bli fotografert i uniform. Her hadde Juul et stort og villig klientell om sommeren. Det er bevart mange av Ole Juuls soldatportretter. Grundsetmart'n i Elverum var et av Norges eldste og største markeder og gav også oppdrag for en fotograf.

 

Vestad

En annen årsak til at Juul slo seg ned her var at han hadde slekt i nærheten. Hans kusine Christine Caroline Juul (1857 - 1930) ble gift i 1883 i Våler i Solør med den kjente gårdbruker Brede O. Svenneby fra Svenneby i Våler. Her bodde Juul en tid før han etablerte seg i Elverum.

 

Ole Juul drev sin virksomhet med Elverum som utgangspunkt i 20 år og reiste mye omkring i Norge og utlandet. Som bygdefotograf virket han også i Østerdalen.

 

I tiden på Elverum var Ole Juul bosatt med atelier i det røde huset som heter Broberg ved Gamlebrua på Vestad.

 

 

En periode i 1890 årene bodde han i Molde hos fotograf Jacob Kirkhorn som i likhet med Juul hadde fotografiutdannelse fra Bergen. I Molde malte Juul et stort bilde med utsikt fra Kirkhorns hus mot Romsdalstindene. Bildet som er 107 x 175 cm stort, var med på en stor internasjonal utstilling i Berlin i 1891 sammen med et motiv fra Ona.

 

Ved folketellingen i 1910 var Ole Juul bosatt hos en enke i Romedal i Stange. Deretter bodde han et par vintre i Trondheim før han slo seg ned på Ørland.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trondheim kunstforening var antakelig den viktigste salgskanalen Ole Juul hadde. Fra 1877 til 1898 utloddet foreningen malerier av Juul. De første årene ble bildene verdsatt opp til kr. 250,-. I 1898 var prisen kommet ned i 30 kroner. Ved å omregne til dagens pengeverdi (2003) etter konsumprisindeksen, får vi et prisfall fra kr.14.000,- til kr. 1.700,-. Juul stilte også ut bilder i kunstforeningene i Tromsø, Kristiansund, Drammen, Bergen, Kristiania (Oslo) og Malmø.

 

 

Berlin

 

På slutten av studietiden hadde han sammen med noen andre studenter blitt valgt ut til å utføre et offentlig utsmykningsoppdrag i Berlin. Han ble engasjert som medarbeider av en tysk maler og professor ved utførelsen av et stort krigspanorama. Arbeidet tok ett år. Panoramakunsten sto på høyden på denne tiden og disse rundmaleriene ble stilt ut i spesielle runde bygninger hvor tilskueren befant seg på et podium i midten og kunne derfor se bildet uten begrensninger.

 

Dimensjonene kunne være høyde på 10 til 15 meter og billedlengden 90 til 120 meter. Den norske kunstmaleren Otto Sinding malte et slikt stort panoramabilde som het "Panorama av folkeslaget i Leipzig 1813". I dag er de fleste panoramamalerier borte. Vi kjenner imidlertid ett i Haag i Nederland; Panorama Mesdag.

 

 

Blomqvist

 

Etter det siste billedsalget i Trondheim kunstforening i 1898, kjenner vi ikke til flere offentlige salg før Ole Juul fikk sitt gjennombrudd i 1922. I en alder av 70 år fikk Juul endelig anerkjennelse gjennom en stor utstilling hos Blomqvist kunsthandel i Oslo. Bakgrunnen for utstillingen var spesiell. En nordmann på reise i Tyskland hadde kommet over noen bilder som han syntes så norske ut. Han kjøpte dem og de ble så utstilt hos Blomqvist.

 

Utstillingen fikk en overstrømmende mottakelse og det ble solgt bilder for kr. 35.000,- .Omregnet til dagens pengeverdi (2003) etter konsumprisindeksen utgjør dette kr. 658.000,-.

 

Avisenes kunstkritikere var positive til utstillingen. Aftenposten skrev: "Disse hans skisser og studier.... minner om så mange av våre egne. Man tenker på så mange, kanskje mest på (Nicolai) Ulfsten men også på Gude og de to Munthe'r. .... Denne ukjente, denne O.Juul, har en god farge, et helt igjennom malerisk strøk, en personlig oppfatning og han har aldri mistet kontakten med naturen".

 

Morgenbladets anmelder karakteriserte utstillingen som en "guldgrube for enhver som elsker den gode uselviske kunst." "Han hadde en lykkelig pensel, den fulgte med som i lek."

 

 

Dagbladets anerkjente kunstkritiker, Jappe Nilssen, skrev at "man her står overfor en maler av et betydelig talent." "i de små skisser og studier er der en så levende naturfølelse og så meget talent, at man står helt uforstående likeoverfor det faktum, at samtiden absolutt ikke fikk øye på han."

 

 

Ukjent

 

Ingen visste til å begynne med noe om maleren O. Juul. Man visste ikke engang om han levde. "Om han er død eller levende, vet jeg ikke. Han har ialfald levet, og levet, som en usedvanlig rigt begaved maler" skrev Aftenposten. Etterhvert kom det fram opplysninger om at han i mange år hadde bodd på Elverum hvor han var ”avholdt som et rettsindig, stillfarende og helt igjennom sympatisk menneske.”

 

Ole Juul ble så oppsporet på Ørland av forfatteren Sigurd Skaun som gjennom et større intervju fikk Juul til å fortelle om sitt liv. Det ble også avholdt en stor salgsutstilling i Trondheim i 1924 hvor folk stod i kø for å kjøpe bilder.

 

 

Ørland

 

Ole Juul hadde besøkt Ørland allerede i 1903 og i 1914 slo han seg ned på Beian på Ørland. Om dette har han fortalt:

 

"Jeg kom hertil lidende av søvnløshet og adskillig medtatt. Jeg bodde da nede på Beian. Under oppholdet der kom jeg meg litt etter litt, og jeg blev glad i naturen her."

 

Etter å ha losjert hos en familie på Beian det første året, bestemte han seg for å bygge og bo her.

 

Juulsheim

I 1915 i en alder av 63 år bygde han seg et hus som han selv hadde tegnet. Huset hadde spisse gavler med spir og et stort atelier. Juul skulle ha arvet en del penger etter en velstående dame i Düsseldorf. Dette satte han i stand til å bygge huset som fortsatt står der og er kjent under navnet ”Juulsheim”. De siste 13 årene av sitt liv malte han flittig med Beian som utgangspunkt.

 

Om årsaken til at han slo seg ned her har han fortalt:

 

”Og her på Ørlandet fant jeg hva jeg søkte – her fant jeg horisont i massevis. Her kan jeg følge solen fra tidlig morgen til sent på kveld. Her får jeg se gry og demring slik som man aldri får se det inne i landet.”

 

Beian

Horisonten eller kimingen var et av hans favorittmotiv som maler. Fra Beian hadde han utsyn til de stadig skiftende lysvirkningene hvor sjø og himmel møtes i Trondheimsfjorden og Grandevika. Med havflater som reflekterer lyset på tre kanter, får man et spesielt lys. Det var især motivene med solnedgang ved kysten Juul ble kjent for. Blant ørlendingene ble hans solnedganger et begrep – de kalte det ”Juul-himmel”.

 

Forfatteren Sigurd Skaun gav i Aftenposten denne vurdering av Juuls aftenstemninger:

 

”Men allikevel eier mange av skissene en helt personlig sjarm, en vidunderlig stemning – især Nordlandskissene og bildene fra Ørlandet. Fiolett og brunt er de store fargene på hans palett. Han forstår på en mesterlig måte å stemme dem av mot gule og gylne kiminger”.

 

Beian

I Juuls mangfoldige produksjon fra Ørland finner vi både aftenstemninger med gylne kiminger, friske skisser med klare farger og gråtoneskisser hvor flate, form og farge er det vesentlige.

 

 

Gråtonemaleriet

 

Den såkalte Haagskolen ble etablert av en gruppe nederlandske kunstnere som kom sammen i Haag omkring 1870. Haagskolen stod på høyden internasjonalt i den tiden Ole Juul studerte i Düsseldorf og Juul gjorde studiereiser bl.a. til Nederland.

 

Kjennetegnet på Haagskolens utøvere var gråtonemaleriet. De skapte fine fargeharmonier med kjølige, blålige gråtoner med innslag av varme røde og brune farger. Sølvgrått var også en viktig farge. Motivene som gikk igjen var folks liv og virke i strandsonen. Tang- og tarehenting og arbeid med garn og båter. Det som kritikerne imidlertid festet seg ved, var den særegne stemningen i maleriene og den stemningsbærende fargen var gråtonene.

 

Svolvær

Ole Juul er kjent for sine funklende gråtonebilder med motiver fra strandkanten. Hans sentrale motivkrets var stranden med naust, båter, fiskehjell, lune viker, lange linjer og horisont. Kanskje var stillhet også et motiv. Det kjølige lyset i Lofoten, gråværet, de grå naustene og bergene med sølvskimmer egnet seg godt for malerstilen til Haagskolen.

 

Lofotmaleren Einar Berger var betatt av Juuls gråtonebilder. Han uttalte engang:

 

”Han hadde en periode da han malte sine landskaper med en gråaktig tone med et stenk av brunt. Jeg husker jeg så et billede av ham i Svolvær hos hans nevø, Ivar Ødegaard. Det fremstilte en tåkehildring ut mot Vestfjorden hvor skipene formelig sto og dirret i luften. Et mesterverk! Denne gråperioden er absolutt hans beste periode. Det var også hans gråbrune skisser som var så mesterlig laget at de gjorde Ole Juul berømt.”

 

 

Lærer

 

Estlenderen Eugen Dücker (Yevgeny Dyukker) f.10.02.1841 d.06.12.1916 kom fra en tysk - baltisk familie. Han var Ole Juuls viktigste lærer på akademiet i Düsseldorf. Eugen Dücker studerte ved kunstakademiet i St. Petersburg 1858 - 1863, vant en gullmedalje her og fikk et seksårig reisestipend. Han hadde omfattende studier bak seg i Tyskland, Holland, Belgia og Frankrike og ble medlem av kunstakademiet i St. Petersburg da han i 1872 ble ansatt som professor ved landskapsklassen på akademiet i Düsseldorf. Han hadde undervist på akademiet fra 1869 før han fikk stillingen som professor etter Oswald Achenbach. Det har blitt sagt at han som lærer var epokegjørende idet han fornyet undervisningen på akademiet i Düsseldorf.

 

Dücker fikk en utvikling i sin kunst mot lysere farger og realistiske motiver. Han var influert av den franske Barbizon – skolen og opptatt av å fremstille lysets virkning på fargene. Mest kjent er hans hav- og kystmotiver. Han foretrakk strandlandskaper med rolig og flatt hav som han malte med lette flytende penselstrøk. Mange av de beste landskapsmalerne fra akademiet i Düsseldorf ble hans elever.

 

Lofoten

Lofoten

Disse to maleriene har vært eid av Ole Juuls nevø Ivar Ødegaard. Ødegaard solgte bildene den 13.oktober 1943 og opplyste at motivene sannsynligvis er fra Lofoten og at bildene er malt omkring 1890. Den 9.juni 2006 ble maleriene solgt på auksjon hos Bruun Rasmussen Kunstauktioner i København.

 

Friluftsmaleren

 

Ole Juul malte naturalistiske bilder med hverdagslige motiver. I motsetning til fetter Adelsteen Normann som komponerte sine malerier på bakgrunn av skisser fra forskjellige steder, malte Juul realistiske bilder som gir oss nøyaktige opplysninger om folks liv og virke i strandkanten.

 

Ole Juul var seg bevisst at han var friluftsmaler av natur og beklaget at akademiutdannelsen i Düsseldorf hadde lagt vekt på ateliermaling. Om dette har han fortalt:

 

”Jeg kom til Düsseldorf i stedet for Paris. I Düsseldorf skulle vi på død og liv male i atelieret. Vi gjorde småstudier og skisser ute i naturen. Men maleriene ble til inne i atelierene. Dette gikk tungt for meg. Jeg la det meste av inspirasjonen, av kunsten, igjen i skissen. Det jeg gjorde i stand på atelieret ble ofte bare terping, gjentakelse, håndverk. Å, men i Paris var de begynt å male ute i de dager. Det var der, jeg, friluftsmaleren, skulle vært med.”

 

 

Det har blitt sagt at Juuls form var den impresjonistiske skissen. Han oppfattet motivene naturalistisk og mange bilder viser friskhet uttrykt gjennom lette, sikre og flytende strøk. Som de fleste malere hadde han vansker med å overføre denne friskheten til de store atelierbildene.

 

I Düsseldorf var slagordet "nur nach der Natur". Den impresjonistisk umiddelbare naturstudie var en grunnleggende del av deres arbeidsmetode; lenge før impresjonismen dukket opp i ordforrådet.

 

Vurdering

 

Kunsthistorikeren professor Carl W. Schnitler gav denne vurdering av Ole Juul i en biografisk artikkel i 1926:

 

”Hans utførte bilder virker nøkterne, men hans studier og skisser er overordentlig friske og bredt malt og inspirert av en levende naturfølelse. Selv om bildene viser tegn til påvirkning fra Düsseldorferskolen, så er de likevel samtidig helt personlig utviklet og av svært betydelig kvalitet.”

 

 

 

Representasjon

 

Nasjonalgalleriet eier tre maleri av Ole Juul og Nordnorsk Kunstmuseum eier fire maleri. Trondheim Kunstmuseum har en større samling.

 

Ensomhet

 

Ole Juul malte i ensomhet i mange år. Han holdt seg imidlertid orientert om utviklingslinjer innen malerkunsten. Futurismen, som var på høyden fra 1909 – 16 og var knyttet til fart, bevegelse og ny teknologi, var kjent for Juul.

 

På Beian fikk han besøk av slektninger. Kaspara Pedersen (1905 - 2008) fra Kabelvåg husket i 1999 godt at det var mange malerier stablet langs veggene da hun som ung jente sammen med sin far besøkte Juul på Ørland. Hun mente at Juuls omflakkende tilværelse kunne ha sammenheng med at han oppholdt seg på steder hvor han hadde slektninger.

 

På Ørland hadde Juul også et godt forhold til sine naboer. Den senere kjente maleren Hans Ryggen (1894-1956), som vokste opp på en gård i nabolaget, fikk sin første opplæring i malerkunsten hos Juul. Hos en annen nabo hvor Juul var gjest hver julaften, sa de alltid siden: ”Det ble ikke jul før Juul kom.”

 

Uthaug

Uthaug var i flere hundre år et viktig fiskerisenter på Trøndelagskysten. Fisket, jordbruk, handel og en god havn, gav grunnlag for en tett bosetting. Nedgangen i fiskeriet på slutten av 1800-tallet medførte også nedgang for Uthaug og i dag bor det omkring 300 mennesker her. Synsretningen i dette maleriet fra ca 1915 er vestover og vi ser bl.a. båtnaustene i "Sjøgata" som er kjernebebyggelsen på Uthaug. Det store gule huset med høy pipe kalles "Bakarosen". En gang var det et stort bakeri her; nå brukes bygget til forsamlingslokale. Ole Juul var bosatt på Beian like sør for Uthaug da han malte dette motivet.

 

En gutt som vokste opp på nabogården, Audun Solbue (f.1911), hadde i sin barndom og ungdom mye kontakt med Ole Juul. Han har fortalt (2000) at han etter å ha gått i sløydlære, fikk arbeidet med å lage bilderammer for Juul. Juul hadde det ofte travelt når han skulle male et nytt bilde og han tok seg derfor ofte ikke tid til å grunne lerretet ordentlig. Han var en "alle tiders kar" men hadde temperament og kunne bli sint. Juul huskes også for at han pleide å sitte utenfor butikken på Beian og se på solnedgangen.

 

 

”En vakker dag gikk den siste sol opp og den siste sol ned med de rødlige, gylne farger på himmelen”; som Einar Berger formulerte det.

 

Ole Juul døde den 30.september 1927. Han er gravlagt på kirkegården i Kabelvåg ved Lofotkatedralen. For Juul ble antakelig det å male det samme som det å føle. Mange av hans malerier har en stemning som viser at det personlige var tilstede i hans arbeid. Dette gir hans kunst varig verdi. De 3000 bildene han etterlot seg ble solgt på auksjoner i Oslo, Trondheim og Ørland. Kjøperne og deres etterkommere har åpenbart tatt vare på bildene og malerier av Ole Juul kan derfor kjøpes på auksjon og hos kunsthandlere fremdeles.

 

 

Düsseldorfer Kunstkammer

 

Den store salgsutstillingen hos Blomqvist som gav Ole Juul sitt gjennombrudd som kunstmaler, kom i stand uten at Juul hadde medvirket eller var kjent med at utstillingen skulle holdes. Ole Juul fikk heller ikke noe økonomisk vederlag fra salget på utstillingen. Han var imidlertid klar over at utstillingen bestod av malerier og skisser som han hadde etterlatt seg i Düsseldorf da han forlot byen i 1882. For å finne ut av hvordan bildene hadde havnet hos Blomqvist, engasjerte Juul en advokat, Sigurd Svenneby, fra Våler i Solør. Advokat Svenneby var stesønn til Ole Juuls kusine Christine Caroline Juul.

 

Det var Ole Juuls lærer og venn, professor Eugen Dücker, som hadde tatt vare på maleriene. Eugen Dücker hadde lagret bildene i Verpackungslokal des Vereins Düsseldorfer Künstler. (I intervjuet med Sigurd Skaun i 1922 sa Juul at det var Adelsteen Normann som hadde tatt vare på bildene.)

 

Vågakallen

Etter at Dücker døde i 1916, ble det ikke lenger betalt lagerleie. Bestyreren for lagerlokalet forsøkte derfor etterhvert å selge bildene for å få dekket inn utestående leie. Han tilbød bildene til flere kunsthandlere.

 

Det var Bernh. Rickmann som hadde kunsthandelen "Düsseldorfer Kunstkammer", som kjøpte bildene. Hos Rickmann ble maleriene kjøpt av en norsk maler ved navn Frang som fikk i stand utstillingen hos Blomqvist. Dette var antakelig Thomas Frang (1889 - 1968) som gikk på Kunstakademiet i Oslo i 1919-1920. Han var en av Christian Krohgs mest lovende elever og studerte i Düsseldorf i 1920-åra. Frang drev da med oppkjøp av malerier av norske kunstnere for å bringe bildene hjem til Norge; bl.a. kjøpte han opp Adolph Tidemands bilder for å sikre dem for Nasjonalgalleriets samling.

 

Mennesker på stranden - fra Blomqvists utstilling i 1922.

Maleriene og skissene fra Tysklandstiden er ofte uten Ole Juuls signatur. De er imidlertid stemplet med "Düsseldorfer Kunstkammer" på blindrammen og bak firmanavnet signert Rickmann med kraftig skrift. Over firmanavnet er det med blyant skrevet "Original O. Juul". Dette bekrefter at bildene er malt av Ole Juul.

 

Ole Juul hadde også senere den uvane at han ikke alltid signerte sine malerier og skisser. Signaturen sitter imidlertid i formspråket og man tar aldri feil av Juuls karakteristiske penselskrift. Etter Ole Juuls død engasjerte dødsboet kunstmaler Gustav Undersaker til å bistå med taksering og salg av maleriene. De usignerte bildene fra dødsboet har derfor påtrykt følgende tekst:

 

Bevidnelse.

Dette maleri er original,

malt av avdøde kunstmaler

Ole Juul.

Trondhjem 22.desember 1927.

G. Undersaker (sign)

Kunstmaler.

 

Fra Ørsnes mot Storemolla - Morgenstemning.

Fra Ørsnes mot Storemolla - Vi ser at steinene ligger der slik som da Juul malte sitt bilde.

Etterord

 

Etter Ole Juuls død viste det seg at han var formuende. Da skifteretten hadde realisert boets midler, var boets brutto på kr. 3.900.000,- omregnet til dagens pengeverdi (2005). Boet ble imidlertid etterlignet for statsskatt og kommuneskatt for de 10 foregående år og etterligningen utgjorde kr. 380.000,-. Med fradrag for omkostningene ble boets netto, kr. 2.700.000,-, fordelt på de 6 arvingene.

 

Allerede kort tid etter dødsfallet avholdt lensmannen i Ørland maleriauksjon over 2 dager hvor mange malerier ble solgt. Lensmannen solgte også en del malerier under hånden. Det var imidlertid AS Nidaros Auksjonsforretning i Trondheim som ble overlatt salget av det meste av Juuls malerisamling. Hele 2450 bildet ble lagt ut for salg på 7 auksjoner fordelt over året 1928. Før auksjonssalgene begynte hadde familien fått dele 240 mindre malerier og skisser. Det ble også avholdt auksjoner i Ålesund og Kristiansund. Etter auksjonene var det 740 bilder igjen, og disse ble fordelt mellom arvingene. Forøvrig ble det solgt et mindre antall bilder gjennom Wangs Kunsthandel i Oslo.

 

Svolvær - Vorsetøya

Stedsnavnet Vorsetøya kommer av ordet "vorr" som betyr steinbrygge. Vi ser steinbrygga ned til venstre. Vi ser også det grønne huset på Holmen hvor det i dag ligger et kjøpesenter som heter "Holmen" og hvor Elkjøp og Møbelringen holder til. Det er sett fra Dahlskjæret.

 

Ole Juul oppholdt seg meget i Lofoten og bodde i Svolvær hos sin søster Amalie, gift Ødegaard. Det finnes derfor mange bilder med motiv fra dette området. Bildene viser oss hvordan det en gang så ut her hvor landskapet er mye forandret idet holmer er planert og utfyllinger har gitt nytt land.

 

Juul malte også mange motiv fra Vestvågøy, især fra Ballstad hvor han malte utsynet fra Hattvika minst 6 ganger over en periode på mange år. Han malte også i Mortsund hvor et maleri viser Brandsholmen, på Eggum hvor han malte rullesteinsstranden og på Ramberg.

 

Ballstad - Hattvika

Ballstad - Fra Hattvika mot Ureberget

De to store steinene i forgrunnen står fremdeles der i det som nå heter Gløsvegen.

Vinterlys ved kysten

Smedvika, Kabelvåg

Huset vi ser midt på bildet står fremdeles der og er et av de eldste i Kabelvåg, dog noe ombygd.

Smedvika

Oppdal

Elverum

Ørland

 

(Første utgave av artikkelen ble publisert i 1999)

 

Elverum

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen