Nordlands tre düsseldorfere

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Nordlands tre düsseldorfere.

Adelsteen Normann, Ole Juul, Gunnar Berg -

Katalog fra utstilling på Hålogatun 2010.

 

Den tyske byen Düsseldorf hadde siden tidlig i 1840-årene vært et yndet mål for norske kunstnere. Tre nordlandskunstnere fikk sin utdannelse ved akademiet her i andre halvdel av 1800-tallet. Eilert Adelsteen Normann fra Vågøya ved Bodø ankom først. I 1869 tok han fatt på sin kunstutdannelse i Düsseldorf. Senere fulgte Ole Juul og Gunnar Berg etter.

Andreas Achenbach - Die alte Akademie in Düsseldorf - olje på lerret - 64 x 81 cm. Düsseldorfer Kunstmuseum.

 

Düsseldorf var en suksess som kunstnersentrum. Byen var liten, men strategisk plassert i grensesonen mellom Tyskland, Nederland og Frankrike. Den hadde gode forbindelser til pengesterke markeder i Storbritannia og USA. For de prøyssiske makthaverne var det viktig å styrke sin posisjon i Rhinområdet ved å bygge opp et kunstakademi som ga byen kulturell tyngde. Düsseldorf var ikke et lukket miljø, men stod i stadig kontakt med andre kunstsentra i Europa.

 

Adelsteen Normann – Nordlandsjekt – olje på lerret – 62 x 51 cm. Stiftelsen, Hålogatun.

 

 

Varme fargeklanger

 

Akademiets vellykkede undervisningsopplegg trakk mange unge malere som skapte et bredt og variert kunstmiljø. Mens akademiene ellers var rene tegneskoler, fikk akademistudentene i Düsseldorf etter en tid lov til å male. At det omkring 1840 ble opprettet en egen landskapsklasse, ble sett på som et radikalt skritt. Trendene endret seg fra historiemaleri og nasjonalromantikk til realisme. Denne utviklingen kan vi se hos de tre nordlendingene. Adelsteen Normann er preget av nasjonalromantikken. Ole Juul og Gunnar Berg malte realistiske landskaps- og folkelivsbilder.

 

Ole Juul – Fra Hattvika, Ballstad mot Vestfjorden – olje på lerret – 43 x 76 cm. Privat eie.

 

I Düsseldorf dyrket en oljemaleriet med dype, varme fargeklanger. Elevene i landskapsklassen måtte legge realistiske naturobservasjoner til grunn for sine malerier.

 

Skisser og studier ble gjort ute i naturen mens de store lerretene ble utarbeidet i malersalene. Fargebruken i skissene ble ofte friskere enn i atelierarbeidene. I skissene brukte kunstnerne brede, raske penselstrøk for å fastholde motivet.

 

 

Tidemand og Gude

 

Adolph Tidemand kom til Düsseldorf i 1837 og ble, etter at han bosatte seg der i 1845, en nestor i det norske miljøet.

 

Gunnar Berg – Nyholmsundet, Bodø – olje på plate – 33 x 45 cm. Privat eie.

 

Hans Fredrik Gude kom til Düsseldorf i 1841 og fikk som professor ved akademiet stor betydning som lærer. Tidemand og Gudes gode renommé gjorde at svært mange nordmenn dro til Düsseldorf. Også svensker og finner fant veien dit. I 1853 var det omkring 30 nordiske kunstnere der. Etter arbeidstid kunne de hygge seg med sine langpiper over seidler med øl og rhinskvinglass. En stor del av norsk malerihistorie i denne perioden ble skapt i Düsseldorf eller i Karlsruhe, hvor Düsseldorfskolen hadde en utløper.

 

Norge manglet på denne tiden både eget kunstakademi og andre lignende institusjoner. Komponisten Edvard Grieg måtte til musikkonservatoriet i Leipzig for å få sin utdannelse. Veien ut i verden til utdanning, berømmelse og inntekt gikk for svært mange gjennom Tyskland.

Ole Juul - Kveldstemning, Osan, Svolvær – olje på lerret – 47 x 78 cm. Privat eie.

 

Hav- og kystmotiver

 

For Adelsteen Normann falt det antakelig naturlig å søke seg til Düsseldorf da han fikk mulighet til det. Like naturlig for ham var det å hjelpe sin fetter Ole Juul inn på akademiet og senere Gunnar Berg, fordi han så at de hadde talent. På akademiet fikk de alle tre Eugen Dücker som lærer.

 

Estlenderen Eugen Dücker var en viktig lærer ved akademiet i Düsseldorf. Han hadde omfattende studier bak seg fra Tyskland, Holland, Belgia og Frankrike, og var etablert som professor ved kunstakademiet i St. Petersburg da han i 1874 ble utnevnt til professor i Düsseldorf.

 

Eugen Dücker – Selbstporträt an der Ostsee – olje på plate – 30 x 46 cm.

 

Dücker var epokegjørende som lærer fordi han fornyet undervisningen på akademiet i Düsseldorf. Han utviklet sin kunst mot lysere farger og realistiske motiver. Dücker var influert av den franske Barbizonskolen og opptatt av å framstille lysets virkning på fargene. Mest kjent er hans hav- og kystmotiver.

 

Han foretrakk strandlandskaper med rolig og flatt hav, som han malte med lette, flytende penselstrøk. Mange av de beste landskapsmalerne fra akademiet i Düsseldorf ble hans elever.

 

 

EILERT ADELSTEEN NORMANN

 

Eilert Adelsteen Normann ble ifølge kirkeboka født den 1. mai 1848 på Vågøya i Bodin (i dag i Bodø). På denne vesle øya med utsikt til Landegode, Mjelle, Kjerringøy, Fugløya og Sandhornet vokste han opp. Her så han midnattssola synke i havet og skybankene i drift ute i horisonten.

 

Sin utdannelse som kunstmaler fikk Normann ved akademiet i Düsseldorf i perioden 1869 - 74. Norsk natur ble et hovedmotiv i hans kunst. Selv om han bodde og arbeidet i Tyskland hele sitt voksne liv, gjennomførte han hvert år månedslange arbeidsopphold i Norge. Det var især fjordlandskap på Vestlandet og i Nord - Norge som interesserte Normann.

 

 

Fjord og midnattssol

 

På sine studiereiser i Norge tok han skisser som han brukte til å komponere sine land- skapsbilder i store formater, beregnet for salg til et pengesterkt europeisk publikum.

 

Normanns skisser og studier var ofte hastig malt, med lette, flytende penselstrøk. Studiene ble friskere og mer spontane enn atelierarbeidene. Hans suverene evne til å framstille nordnorske fjordlandskap med midnattssol og lysvirkningene på skyene, gjorde at han fikk en stor kundekrets over hele Europa. Vi kan gjenkjenne motiv som Vågøya, Børvasstindene, Fugløya og mange variasjoner over kjente steder i Lofoten.

Adelsteen Normann – Brettesnes i Lofoten – olje på lerret – 99 x 149 cm. Privat eie, Hålogatun.

 

 

Kunstkritikerne har ikke alltid vært positive til Normann. Hans mange fjord - og midnattssolmalerier har noen sett på som ensformige. Kritikerne har sjelden hatt forståelse for at en maler må produsere mye for å skaffe inntekt for å forsørge seg og sin familie.

 

 

Nye retninger

 

Det har blitt stilt spørsmål hvorfor Normann studerte i Düsseldorf og ikke i Paris. Dette blir imidlertid ahistorisk. Normann kunne ikke i 1869 vite at framtidens maleri en periode skulle bli dominert av franske kunstnere.

 

Adelsteen Normann – Sommerstemning – olje på lerret – 104 x 156 cm. Privat eie, Hålogatun.

 

 

Avstanden mellom maleriet i Düsseldorf og de nye idealer i fransk maleri, var imidlertid ikke dramatisk stor. Flere norske düsseldorfere som Anders Askevold og Olaf Isachsen, hadde lange opphold i Paris mens de bodde i Düsseldorf, uten at dette gjorde dem til splittede personer.

 

Adelsteen Normann malte konvensjonelt, likevel hadde han et godt blikk for andre retninger innen billedkunsten. Han hadde opphold i Paris hvert år fra 1881 til 1900 og var derfor kjent med utviklingen i fransk maleri. Impresjonismen satte sine spor i hans seinere kunstneriske uttrykk og enkelte bilder er antakelig påvirket av Edvard Munch.

 

Adelsteen Normann – Stille dag på fjorden – olje på lerret – 50 x 78 cm. Stiftelsen, Hålogatun.

 

I 1887 flyttet Adelsteen Normann til Berlin og ble en sentral person både i det norske miljøet og i kunstnerkretser.

 

Normanns fjordlandskaper fra Norge ble svært populære blant det tyske kunstpublikum, og han ble en personlig venn av keiser Vilhelm II.

 

1890 -1891 lot han oppføre en villa på Balestrand, hvor han senere oppholdt seg om sommeren. Et hus i drakestil fra ferdighusfabrikken til Jakob Digre i Trondheim.

 

 

Skandaleutstillingen

 

Det var Normann som i 1892 sørget for at Munch fikk sin første, mye omtalte utstilling i Berlin. På gjennomreise i Oslo i september samme år fikk Normann se Edvard Munchs utstilling i Tostrupgården ved Stortinget. Utstillingen bestod av 50 malerier og ti tegninger og utgjorde et representativt utvalg av Munchs produksjon.

 

Adelsteen Normann – Naturstudie fra Romsdalen – olje på lerret – 33 x 46 cm. Stiftelsen, Hålogatun.

 

 

Utstillingen gjorde et sterkt inntrykk på Adelsteen Normann. Da han kom hjem til Berlin, brukte han sin posisjon i Verein Berliner Künstler til å foreslå at kunst - foreningen skulle invitere Munch til å stille ut i Berlin.

 

Den 5. november 1892 åpnet utstillingen og den ble stengt etter en knapp uke. Munch- utstillingen vakte stor forargelse blant både kunstforeningens medlemmer og det vanlige publikum, men utstillingen fikk også mye oppmerksomhet i pressen.

 

Utstillingen i Berlin har utvilsomt spilt en stor rolle for at Edvard Munch i dag er Norges mest kjente internasjonale kunstner. Munch kunne derfor takke Adelsteen Normann for sitt internasjonale gjennombrudd.

 

Normann giftet seg to ganger. I 1870 giftet han seg med Catharina Weitgan. Med sin første kone fikk han 5 barn. Da Catharina døde i 1911, giftet han seg med Louise Rostalski. De hadde kun sønnen Adelsteen Normann jr (f. 1909).

 

Situasjonen i Berlin ble vanskelig på slutten av 1. verdenskrig og Adelsteen Normann flyttet tilbake til Norge i 1917.

 

Han døde i Kristiania den 26. desember 1918 av spanskesyken og han er gravlagt på kirkegården Südwestkirchhof Stahnsdorf i Berlin.

 

 

OLE JUUL

 

Ole Martin Juul ble født i Dypfjord ved Henningsvær i Lofoten den 5. august 1852. Like innenfor vegfyllingen som nå krysser fjorden på fylkesveg 816, ligger restene av en grunnmur. Her vokste Juul opp med utsikt til fjord og fjell og horisonter.

 

Da Adelsteen Normann var ferdig med sin utdannelse som kunstmaler og etablert i Düsseldorf, hjalp han sin yngre fetter Ole Juul inn på akademiet der. Om sin veg til kunstutdannelse har Juul selv fortalt dette:

 

”Som gutt kom jeg til Bergen med en seilskute slik som så mang en nordlandsgutt gjorde i gamle dager. Jeg hadde lyst til tegning og maling og så begynte jeg i malerlære. Pensel og palett syslet jeg flittig med og fikk da lært noe litt etter litt. Askevold ble egentlig min første lærer. Men jeg hadde null penger og kunne ikke komme ut og lære videre. Så slo jeg meg på fotografien og da jeg hadde tjent noen penger, kom jeg ved Adelsteen Normanns hjelp inn på Akademiet i Düsseldorf. Der var jeg i flere år og arbeidet grundig under flere professorer.”

 

Ole Juul – Vågakallen – olje på lerret – 62 x 105 cm. Privat eie.

 

Fotograf

 

Ole Juul var elev av Anders Askevold i Bergen i 1873-74 og studerte ved kunstakademiet i Düsseldorf fra 1876-82, især under professor Eugen Dücker. Han gjennomførte studieturer sammen med Dücker i Tyskland og med Adelsteen Normann i Norge. Juul oppholdt seg kortere perioder i Berlin og andre tyske byer og gjorde senere reiser til Danmark, Nederland, England og USA.

 

Etter at Juul hadde avsluttet sin utdanning i 1882, reiste han hjem til Norge hvor det viste seg å være vanskelig å livnære seg som kunstner. Om sine inntektsmuligheter som maler har Juul fortalt dette:

 

”Jeg fikk aldri solgt noe særlig; unntatt av og til et par bilder til malere. Da jeg kom hjem igjen måtte jeg atter slå meg på fotografien. Jeg fotograferte og tjente penger om sommeren; malte og brukte penger om vinteren. Slik levde jeg i mange år både på Østlandet, i Nordland og her (på Ørland).”

 

Ole Juul – Aftenstemning – olje på lerret – 59 x 93 cm. Privat eie.

 

Dårlig salg

 

I 1890 kom Ole Juul til Elverum og etablerte atelier som fotograf og maler. Han drev sin virksomhet med Elverum som utgangspunkt i tjue år og reiste mye omkring i Norge og utlandet. Som bygdefotograf virket han også i Østerdalen. En periode i 1890-årene bodde han i Molde hos fotograf Kirkhorn.

 

Trondheim kunstforening var antakelig den viktigste salgskanalen Ole Juul hadde. Fra 1877 til 1898 loddet foreningen ut flere malerier av Juul. De første årene ble bildene verdsatt opp til 250 kroner. I 1898 var prisen kommet ned i 30 kroner. Omregnet til dagens pengeverdi får vi et prisfall fra 15.000 til 1.800 kroner. Juul stilte også ut bilder i kunstforeningene i Tromsø, Kristiansund, Drammen, Bergen, Kristiania (Oslo) og Malmö.

 

Ole Juul – Mennesker på stranden – olje på plate – 31 x 52 cm. Privat eie.

 

Gjennombruddet

 

Etter det siste billedsalget i Trondheim kunstforening i 1898, kjenner vi ikke til flere offentlige salg før Ole Juul fikk sitt gjennombrudd i 1922. I en alder av sytti år fikk han endelig anerkjennelse gjennom en stor utstilling i Blomqvist kunsthandel i Oslo. Bakgrunnen for utstillingen var spesiell. En nordmann på reise i Tyskland hadde kommet over noen bilder som han syntes så norske ut. Han kjøpte dem og de ble så utstilt hos Blomqvist. Utstillingen fikk en overstrømmende mottakelse og det ble solgt bilder for 35.000 kroner. Omregnet til dagens pengeverdi utgjorde dette 750.000 kroner.

 

Ole Juul – Fra Ørsnes mot Lillemolla. – olje på lerret – 48 x 83 cm. Privat eie.

 

 

En lykkelig pensel

 

Avisenes kunstkritikere var positive til utstillingen. Aftenposten skrev: ”Disse hans skisser og studier... minner om så mange av våre egne. Man tenker på så mange, kanskje mest på (Nicolai) Ulfsten, men også på Gude og de to Munthe'r. .... Denne ukjente, denne O. Juul, har en god farge, et helt igjennom malerisk strøk, en personlig oppfatning og han har aldri mistet kontakten med naturen.”

 

Morgenbladets anmelder karakteriserte utstillingen som en ”guldgrube for enhver som elsker den gode uselviske kunst.” ”Han hadde en lykkelig pensel, den fulgte med som i lek.” Dagbladets anerkjente kunstkritiker, Jappe Nilssen, skrev at ”man her står overfor en maler av et betydelig talent. I de små skisser og studier er der en så levende naturfølelse og så meget talent, at man står helt uforstående like overfor det faktum, at samtiden absolutt ikke fikk øye på ham.”

 

Rundt 1920 var det nesten ingen i Norge som kjente til maleren O. Juul. En visste ikke engang om han levde. Ole Juul ble sporet opp på Ørland av forfatteren Sigurd Skaun, som gjennom et større intervju fikk Juul til å fortelle om sitt liv. Ved åpningen av en stor salgsutstilling i Trondheim i 1924 stod folk i kø for å kjøpe bilder.

 

Ole Juul døde den 30. september 1927. Han er gravlagt på kirkegården i Kabelvåg ved Lofotkatedralen.

 

 

GUNNAR BERG

 

Gunnar Berg ble født i Svolvær den 21. mai 1863. Han var sønn av handelsmann Lars Walnum Berg og Louise Johnsen. Familien Walnum Berg hadde drevet handel og gjest- giveri i Svolvær siden 1700-tallet. Faren Lars hadde gode anlegg for tegning og maling, men måtte overta handelsvirksomheten som han drev meget godt.

 

Gunnar Berg tok middelskole i Trondheim og handelsskole i Bergen. Begge stedene syslet han med tegning og maling og fikk veiledning hos lokale kunstnere. Hjemme i Svolvær arbeidet han i sin fars forretning, men det fortelles at han var mer interessert i å tegne kundene enn å ekspedere dem.

 

 

Samme lærer

 

Eilert Adelsteen Normann var på denne tiden veletablert som kunstmaler i Tyskland, og han ønsket å male i Lofoten. Normann ble kjent med familien Berg i Svolvær. Adelsteen Normann så Gunnar Bergs talent slik han hadde sett Ole Juuls og senere Edvard Munchs talent. Han anbefalte Berg å studere ved akademiet i Düsseldorf, og slik ble det. I 1883 kom Gunnar Berg til Düsseldorf, hvor også Adelsteen Normann var bosatt. Her fikk han samme lærer som Adelsteen Normann og Ole Juul hadde hatt før ham; Eugen Dücker.

 

Gunnar Berg fikk veiledning av Adelsteen Normann både i Düsseldorf og etter at Normann hadde flyttet til Berlin i 1887. Sitt første gjennomarbeidede maleri, malte Gunnar Berg i august 1887 i Paris under Adelsteen Normanns veiledning.

 

Gunnar Berg – Fra Vaterfjorden – olje på lerret – 45 x 70 cm. Nasjonalgalleriet, Oslo.

 

Ville male Svolvær

 

 

For Gunnar Berg var hjemstedets natur med fiskevær og fiskebåter den sentrale motivkrets. Det var Svolvær han ville male, og i 1885 reiste han hjem. Denne vinteren oppholdt Otto Sinding seg i Nordland. De to kunstnerne arbeidet side om side ute i naturen.

 

Gunnar Bergs tidligste malerier er preget av hans opphold i Düsseldorf. Sinding korrigerte sin yngre kollega, hjalp han til å rense sin palett og bruke friskere farger, noe som har blitt bekreftet av Gunnar Bergs venn Bernt Lie.

 

Gunnar Berg – Begravelse på Reine – olje på plate – 16 x 36 cm. Galleri Gunnar Berg, Svolvær.

 

Berg ble aldri lei av å male nordlandsbåter med deres vakre linjer og karakteristiske farger. Maleriene viser fiskeflåte og natur i harmoni. Allerede mens han levde vant han anerkjennelse for sin malerkunst både i Norge og utlandet. Det var imidlertid ikke bare kunstkritikere og kunstkjennere som satte pris på ham. Også fiskerne som han skildret så på Berg med beundring og respekt. Nordlandsmaleren Einar Berger, som vokste opp i Finnkroken utenfor Tromsø i 1890-årene, har fortalt at fiskerne som hadde vært i Lofoten snakket om Gunnar Berg. Mange hadde hørt om han, noen hadde sett maleriene og enkelte hadde til og med sett Gunnar Berg stå og male.

 

Gunnar Berg – Trollfjordslaget - olje på lerret - størrelse - Vågan kommune, Galleri Gunnar Berg, Svolvær .

 

Trollfjordslaget

 

Et hovedverk i Gunnar Bergs produksjon er Trollfjordslaget. Dette maleriet består av et hovedbilde og 6 sidebilder satt inn i en ramme som ble laget etter anvisninger fra Berg selv. Maleriet skildrer den mest omtalte hendelse i Lofotfiskets historie. Skreien hadde søkt inn i Trollfjorden og det ble kamp om retten til å ta opp fisken. Gunnar Berg var tilstede i Trollfjorden og tegnet skisser mens slaget pågikk. Han skrev også en kort beretning om hendelsen, og hadde derfor det beste grunnlag for å gjengi det som skjedde.

 

Trollfjordslaget ble Gunnar Bergs siste store arbeid. I 1891 ble det oppdaget at han hadde kreft i det ene beinet som måtte amputeres. Hans helse var svekket og høsten 1893 pådro han seg i tillegg lungebetennelse. Emma Normann – datter av Adelsteen Normann - tok seg av Gunnar Berg den siste tiden i Berlin.

 

 

Gunnar Berg – Fra Svolvær– olje på lerret – 63 x 118 cm. Lillehammer kunstmuseum.

Det fortelles at Berg lovet Emma Normann at hun skulle få maleriet Trollfjordslaget når han var gått bort. Emma fortalte ikke dette til noen. Da Bergs etterlatte arbeider ble solgt ved lotteri, kjøpte hun lodd og vant Trollfjordslaget. Maleriet ble plassert på landstedet til familien Normann i Balestrand og i 1945 forærte Emma Normann verket til Svolvær bykommune. Maleriet eies derfor nå av Vågan kommune.

 

Gunnar Berg døde i Berlin den 23. desember 1893. Han etterlot seg mange uferdige malerier og skisser som til dels ikke var signert. Selv om han fikk kort tid som kunstmaler, har han etterlatt seg mange bilder.

 

 

 

 

 

 

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen