Kvernfloget

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Kvernfloget

Av Jan Dagfinn Monssen

Tidsskriftet "Budstikken"

 

I en artikkel i tidsskriftet "Budstikken" nr. 94 for 1825 skrev Søren Christian Sommerfelt, sogneprest i Saltdal 1818 - 1824, på side 784:

 

"Gaarden, hvorved Qvænflouet ligger, heder ikke Solovig, men Lebset, og er den inderste, ikke den øverste Gaard i Skjærstads Præstegjeld. Men dette Flous Navn deriveres efter min Formening rettere av Qværn end af Qvæner - et i de Egne næsten ubekjendt Ord, thi i Saltdalen strax indenfor var i gamle Dage betydeligt Qværnsteenbrud, saa at endog Jægtladninger deraf skulle være udførte. De Kommende formodede da vel ved at see dette store Flou, at det var der at Qværnestene brødes, og kan det derved have faaet sit Navn."

 

Sommerfelt påpeker altså at navnet på floget i grensen mellom Fauske og Saltdal rettelig kommer av kvern på grunn av kvernsteinsbruddet som ligger like innenfor på Setså i Saltdal. Sommerfelt skriver videre at kvernsteinsbruddet i gamle dager var betydelig og endog jektladninger med kvernstein ble utført herfra. Han trakk da den konklusjon at de som kom for å hente kvernstein antok at floget var en del av kvernsteinsbruddet, og at dette gav opphav til navnet Kvernfloget.

 

Kvernfloget sett fra E6

 

Kvernsteinsbrudd

 

Kvernsteinsbruddet på Setså ligger like sydøst for floget som har fått navnet Kvenfloget/Kvænflåget på kart og vegskilt.

 

Dette kvernsteinsbruddet er omtalt i Aslak Bolts jordebok. Bruddet var omkring 1430 eid av to menn med en halvpart på hver. Den ene gav sin part til erkebispestolen i Trondheim omkring år 1430. Den andre eieren solgte bruksretten til sin halvpart til kirken omtrent samtidig. Erkebispestolen bygslet bort kvernsteinsbruddet for en årlig leie på 24 kg tørrfisk, noe som viser at bruddet hadde en ikke ubetydelig verdi. Det har vært tatt ut kvernstein flere steder i Setsåmarka slik at det ikke er helt riktig å snakke om et enkelt brudd.

 

Kvernsteinene har blitt bearbeidet og gjort ferdig på det sted hvor stein er tatt ut. Dette ble gjort for transportens skyld fordi steinen var tung. Hoggeflis og småstein ble liggende igjen.

 

I terrenget ligger det groper hvor folk har sittet og bearbeidet steinene. Nedenfor uttaksstedet Svarthammaren ligger det en tilgrodd fylling med flere hundre m3 avskjær etter stein som har blitt bearbeidet her. Sporene i terrenget tyder på at det i hovedsak er håndkvernstein som har blitt tatt ut på Setså.

 

Virksomheten i kvernsteinsbruddet på Setså må ha vært betydelig gjennom flere hundre år og det vesentligste av virksomheten har antakelig foregått i middelalderen. Søren Christian Sommerfelt som var sogneprest i Saltdal fra 1818 til 1824, opplyser i sin "Beskrivelse over Saltdalen" at på hans tid var virksomheten omtrent opphørt mens den i tidligere tider var betydelig.

 

Peter Schnitler som var i Saltdal i 1743 i forbindelse med arbeidet med å trekke opp grensen mot Sverige, opplyser at "mineralia og naturalia er ubekjendte". Blant de 43 spørsmål Schnitler skulle gi Kongen svar på, omhandlet spørsmål nr.11 hvilke "mineralia" som ble utnyttet i distriktet. Schnitlers svar på dette spørsmålet tyder på at det var lite aktivitet i kvernsteinsbruddet midt på 1700 tallet.

 

Virksomheten i kvernsteinsbruddet var antakelig størst i eldre tider og var kanskje en av de betydeligste industrivirksomheter i distriktet i middelalderen. Kanskje ble arbeidsredskapene laget av jern fra myrmalm fra Skjerstad.

 

 

Navnet Kvernfloget i tekst og daglig tale

 

Den omfattende virksomheten med produksjon og handel med kvernstein kan ha nedfelt seg i navnet Kvernfloget. Blant befolkningen i Saltdal er den vanlige benevnelsen for floget på grensen mellom Saltdal og Fauske, Kvernfloget. I Salten forøvrig er Kvernfloget vanlig i daglig tale.

 

Også i trykt skrift er navnet Kvernfloget i bruk. I en artikkel i Nordlands Framtid den 14.mars 1994 heter det: ".... personen ble i går ettermiddag funnet død i fjæra nedenfor Kvernfloget ved Fauske."

 

I Nordlandsposten for 7.oktober 1995 skrives det: "Et par hundre meter nord for Kværnflogtunnelen i Saltdal fikk bilen skrens ..." og i Nordlandsposten for 6. januar 1996 står det: "Topphastigheten for ambulanse med pasient og personell ombord oppgis å være .... 85 kilometer i timen i motbakken i Kvernflågtunnelen."

 

Det skrives videre i Avisa Nordland den 25. februar 2006: "Ved Godøystraumen endte en personbil i grøften...... og det samme skjedde like ved Kvernflågtunnelen på E6...".

 

Og i Avisa Nordland den 15.mars 2013: "Rundt klokken 15 torsdag, fikk politiet i Salten melding om et vogntog som hadde kjørt av veien ved Kvernflogtunnelen, sør for Fauske."

 

Det nedarvede stedsnavn Kvernfloget som er muntlig overlevert gjennom generasjoner og som er i daglig bruk, har ikke kommet til uttrykk i skrivemåten på det offisielle stedsnavnet. På vegskilt og kart heter floget Kvenfloget/Kvænflåget.

 

 

Opphav til navnet Kvenfloget

 

Opphavet til navnet Kvenfloget finner vi i kallsboka for Skjerstad prestegjeld for perioden 1760 - 1771. Skjerstad prestegjeld omfattet på denne tiden også nåværende Fauske kommune. Kallsboka er skrevet av daværende sogneprest Christian Fredrik Hagerup. Hagerup ble utnevnt til misjonær for samene i Saltdal og Skjerstad i 1759. I 1761 ble han utnevnt til pastor i Skjerstad og han var sogneprest her fram til 1772.

 

I kallsboka har han skrevet ned forskjellige hendelser fra distriktet. Han har også omtalt en begivenhet som skal ha funnet sted på floget på grensen mellom Saltdal og Skjerstad i midten av det 17. århundre. Det fortelles at noen kvener var kommet fra Sverige for å røve langs Saltenfjorden. De fikk nyss om et rikt bryllup som skulle feires på Leivset og tvang en same til å være veiviser. Samen førte kvenene opp på floget og narret dem i avgrunnen ved å kaste en fakkel som han viste veg med, utfor floget.

 

Samemisjonæren Hagerup har nok vært kjent med det samiske vandresagnet som i vår tid er best kjent gjennom den norske filmsuksessen "Veiviseren" fra 1987 om tsjudenes herjinger. Opphavet til dette sagnet finner vi på 1200 - 1400 tallet da karelere og russere plyndret deler av Finnmark.

 

Kvenene kom aldri så langt sør som til Salten. Dette vandresagnet er forøvrig knyttet til en lang rekke steder i Nord-Norge som Mannfjorden i Tysfjord hvor man har Svenskfloget og Stangnesfjell i Finnmark. Svenskenes beskatning av kystområdene i Nord-Norge, som varte fram til 1613 og som av og til utartet til plyndring, kan også ha blitt blandet sammen med vandresagnet.

 

Som kilde for sine opplysninger oppgir imidlertid sogneprest Hagerup en person ved navn Jacob Hansen, Skjerstad, som ble født i 1697. Jacob Hansen var sønnesønn av Jacob Willumsen, f.1604, Leivset, som angivelig var den som skulle røves av kvenene da han feiret bryllup.

 

Aksel Hagemann har publisert deler av Skjerstad kallsbok. I boka "Blandt lapper og bumænd" (1889) er kallsbokas omtale av det samiske vandresagnet gjengitt. Hagemanns gjengivelse av sagnet er også tatt med i Hans Edvardsens "Saltdals Historie". Hans Edvardsen bruker imidlertid selv navnet Kvernflåget. Gjennom Aksel Hagemanns bok har sagnet om kvenene blitt kjent for ettertiden og gitt opphav til navnet Kvenfloget. Flogets opprinnelige navn er antakelig Kvernfloget.

 

 

Samisk stedsnavn

 

J. Qvigstad omtaler i sin bok "De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker" (1938) stedsnavnet Kvenfloget og opplyser at det samiske navnet er Goardna-bakte. Det samiske stedsnavnet oversetter han til Kvernberget. I den samiske stedsnavntradisjonen var det slik at man brukte navn som gav en forestilling om stedets beskaffenhet. Det samiske stedsnavnet Goardna-bakte viser tilbake til kvernsteinsvirksomhet. Dette bekrefter at Kvernfloget er det opprinnelige og riktige stedsnavnet.

 

(Artikkelen ble første gang publisert i 1996 i heftet "Noget om Saltdalen".)

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen