Handel i Rognangata

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Handel i Rognangata

Av Jan Dagfinn Monssen

 

Næringsdrivende

 

I tillegg til alle båtbyggeriene og kafeene hadde Rognan et variert og mangfoldig næringsliv. Det var mange mennesker som skapte seg en tilværelse ved å være selvstendige næringsdrivende med salg av varer og tjenester. De hadde lange arbeidsdager.

 

For de butikkansatte var det ofte hardt om vinteren å få fyrt opp slik at det var så noenlunde varmt i butikklokalet til kl.09.00 da butikkene åpnet. Ofte måtte de arbeide med blåfrosne hender. Etter stengetid kl.17.00 skulle det vaskes og ryddes før man kunne gå hjem.

 

Under julehandelen da butikkene ofte var fulle av folk, kunne lufta bli dårlig. Det hendte at folk røkte inne på butikkene og det kunne lukte svette.Ofte kunne det bli hektisk for betjeningen. Det fortelles om en butikkmann at han var distré. En gang han tok imot en pengeseddel idet kan skulle spytte skrå i ovnen, kom han i skade for å spytte i kassa og kaste pengeseddelen i ovnen.

 

Mellom de forskjellige næringsdrivende var det i alle år et sjeldent godt forhold. De var alltid innstilt på å hjelpe hverandre selv om de var konkurrenter i samme marked. Dersom en handelsmann manglet varer, fikk han alltid låne varene hos den som hadde. Også utenfor forretningstiden var det sosialt samhold mellom de næringsdrivende. Stort sett holdt de alle samme priser på varene. Det var lite konkurranse på pris og dette varte faktisk ved helt fram til 1972 da en ny kjøpmann etablerte dagligvareforretning på Rognan. Her omtales næringsdrivende som satte sitt preg på Rognangata fram til omkring 1970.

 

Rognan sentrum juli 1961

Rognan sentrum juli 1961. Midt i bildet står Saltdal Meieri. Bak Meieriet til venstre ser vi Saltdal Folkebad og til høyre bygget hvor Åsta Hansen drev kafe. Brødrene Erikstads bakeri til venstre var nybygd ved siden av Peder Brenne AS.

 

Fengsel

 

Rognan hadde eget fengsel. Fengselet var et mindre tømmerbygg som stod rett vest for Hoel-Hansengården mot vegen som gikk ned til fergekaia. Fengselet hadde kun et lite vindu øverst i mønet for å gi lys til arrestantene. Bygningen ble kjøpt og revet av Kristian Sundby før krigen og gjenoppbygd på hans eiendom på Sundby som uthus. Her står bygget fremdeles.

 

 

P.G.Aspø, Saltdalens Tidende

 

P.G.Aspø utgav i 1893 ukeavisen Saltdalens Tidende på Rognan. Han var også bokbinder. Avisen hadde en abonnementspris på kr.1,- pr. halvår og kom antakelig ut bare med et par nummer.

 

 

Hans Petter Krane, Baker

 

Hans Petter Krane flyttet fra Bodø til Rognan omkring 1895 og etablerte seg som baker. Han var blant leverandørene av kaker til kafeene på Rognan. Han hadde opprinnelig eget utsalg i Rognangata. Dette gikk med i brannen i 1914 og hans sønn Arnt bygde deretter det såkalte Kranebakeriet. Hans drev virksomhet her fram til krigen. Kona Julie drev en spiseforretning før bakeriet ble etablert.Kranebakeriet ble senere leid av bakerbrødrene Erikstad og revet i 1960.

 

 

O.A.Oldereid, Assortert handel

 

Dette firmaet ble startet av Ole Andreassen Oldereid i 1921 og holdt til i eget forretningsbygg som lå der hvor inngangen i Rognan utleiebygg til bibliotek/kulturkontor er. Virksomheten omfattet salg av kolonialvarer, delikatesser, frukt, kjøkkenutstyr, glass, stentøy og porselen. Firmaet solgte også herrekonfeksjon, skotøy og reiseartikler. Kolonial ble solgt i førsteetasjen og manufaktur i andreetasjen.

 

Butikkhjørnet ut mot Rognangata ble kalt Vik-hjørnet fordi ungdom fra Vik brukte å møtes her. De ble ofte stående og prate her før de gikk på kafé. Fimaet var i tillegg autorisert radio- og senere fjernsynsforhandler. Rognan treskofabrikk var også en del av dette firmaets virksomhet.

 

O.A.Oldereid kom opprinnelig fra Oldereid i Skjerstad. Han kom til Rognan som daglig leder for Saltdal samvirkelag og bodde den første tiden på hybel. Allerede da kom hans store interesse for blomster til uttrykk ved at vinduskarmene på hybelen ble fylt opp med planter. Hagen som han anla og pleide med omhu ved sitt senere bolighus, var en av de fineste hagene på Rognan. Denne eiendommen ligger i Tyrivegen 20. Opprinnelig bygde Oldereid huset som ligger i Osvegen 11 til bolig. Men han bodde bare et par år her før han bygde huset i Tyrivegen. Grunnen til at han valgte å bygge nytt bolighus var at han ønsket å bo i furuskogen.

 

Etter arbeidsdagen i butikken, gjorde han regnskapsarbeid og annet kontorarbeid på sitt lille kontor i tilknytning til kolonialen. Til tross for lange arbeidsdager, tok han seg god tid til sine kunder. Når han hadde gjort storhandel, f.eks. solgt en dress, pleide han å ta kunden med på Hildur Ekmanns kafé og spandere kaffe. Her hadde han sitt stambord.

 

I 1959 om høsten ansatte O. A.Oldereid Olav Tore Jensen som medarbeider. O.T.Jensen overtok i 1969 firmaet og drev det videre som O.A.Oldereid eftf. Fra 1970 til han flyttet inn i det nye RO-MAbygget i 1981, drev O.T.Jensen butikken i leide lokaler i den gamle meieribygningen.

 

 

Rognan Treskofabrikk

 

Dette firmaet ble startet i 1937 av innehaveren O.A.Oldereid. Virksomheten omfattet fabrikasjon av trebunnsko, trebunnstøvler, arbeidsvotter og belter. Spesielt under krigen med mangel på skotøy var det et marked for trebunnsko. Produksjonen foregikk i et bygg som senere var eid av Johan Drage AS og av Dragejern AS og brukt til lagerlokale.O.A.Oldereid hadde også planer om å starte produksjon av sparker med hjul på for bevegelseshemmede til bruk om sommeren, men dette ble det ikke noe av. Han hadde også tidlig tanker om fiskeoppdrett uten at han kom i gang med dette. Virksomheten til treskofabrikken ble avviklet etter krigen.

 

Litt til høyre for midten av bildet ser vi O A Oldereids bygg i oker og grønt hvor Saltdal Treskofabrikk holdt til. Bak Treskofabrikken ser vi AS Dragefossen Kraftanleggs bygg og i synsretningen over Saltdal Rådhus er det ubebygde jorder som ble brukt til beitemark for sauer.

 

Arnt Krane, Manufaktur og konfeksjonsforretning

 

Firmaet ble startet av Arnt Krane i 1906 og han drev virksomheten inntil sønnen Alv overtok. Arnt Krane var i mange år ordfører i Saltdal,en respektert fylkespolitiker og Saltdals første stortingsrepresentant. Forretningen solgte manufaktur,konfeksjon, motevarer,gardinstoff,sysaker m.m. Gode kvaliteter til rimelige priser. Kjoletøy i silke og ull, kåper, undertøy i silke,ull og bomull. Hatter og luer. Krane hadde eget forretningsbygg som lå omtrent der hvor Klettes urmakerforretning nå ligger. Denne butikkvirksomheten ble avviklet i 1961. Deretter drev Hanna Holthe klesbutikk her og senere hadde Julius Saksenvik fargehandel i lokalet.

 

 

Saltdal Bok- og Papirhandel

 

Forretningen ble startet 9.mars 1916 som aksjeselskap under firmanavnet P.Sandberg & Co med Anna Høihilder som bestyrer. Den første tiden drev forretningen i et lite lokale med tobakk, aviser, ukeblad, frukt og sjokolade som de viktigste varer. Fra januar 1918 ble det leid et større og mer sentralt beliggende lokale. Høsten 1921 ble forretningen opptatt som bokforhandler med salg av all slags litteratur. Våren 1923 solgte P.Sandberg sine aksjer til Haakon Nestby som da ble bestyrer. Han overtok forretningen i sin helhet 18.februar 1924 og forandret da firmanavnet til Saltdal Bok- og Papirhandel AS. I 1935 flyttet forretningen inn i eget nyoppført lokale som lå omtrent der hvor nåværende bokhandel ligger. Fra starten arbeidet forretningen seg jevnt framover slik at den ble kjent som en velassortert bok- og papirhandel. Haakon Nestbys sønn, Olav, overtok driften etter sin far den 1.januar 1968 og ved årsskiftet 1992/93 pensjonerte han seg og solgte firmaet til Lisbeth Vasset. Senere har Astri Larssen overtatt bokhandelen.

 

 

Ludvig K.Næstby, Assortert handelsforretning

 

Dette firmaet ble grunnlagt i 1894 av Ludvig K.Næstby. I 1933 ble forretningen omdannet til aksjeselskap med sønnen Chr.Næstby som disponent. Etter hans død i 1941 inntrådte Ludvig Næstby jr. som disponent. Virksomheten omfattet salg av mel og kolonialvarer, skotøy, stentøy, verktøy, bygningsartikler, kjøkkenutstyr, blokkverk, tauverk, kjetting, ankre, jern, støpegods, malervarer, smøreoljer og petroleum. Firmaet drev også med kjøp og salg av småbåter, tjære, bark og never. I løpet av 50 år solgte firmaet 5000 saltdalsspissbåter til alle kanter av landet. En kort tid ble det også drevet kafé. Forretningen ble drevet i eget bygg som lå der hvor pensjonistkafeen i Rognan utleiebygg i dag ligger. I andre etasje hadde Ludvig Næstby leilighet. Firmaet hadde også egen brygge med kai. Brygga ligger ennå der og brukes nå til utstillingsformål. Firmaet var ekspeditør for Saltens og Nordlandske dampskipsselskaper og beskjeftiget fast 7 - 8 personer foruten ekstrahjelp.

 

 

 

Reidar Brandt, Radio- og elektrisk utstyrsforretning

 

Firmaet ble startet i 1946 av innehaveren Reidar Brandt. Virksomheten omfattet salg av radioapparater, radiodeler, ekkolodd, radiotelefoner samt elektrisk utstyr og materiell. Firmaet var autorisert som forhandler av Radioleverandørenes Landsforening og hadde eget reparasjonsverksted. Salg av grammofonplater var også en del av virksomheten. For å markedsføre de nye slagerne kunne det på fine sommerdager bli spilt musikk som via en høyttaler på ytterveggen kunne høres over hele Rognan. Sommeren 1958 var det marsjen fra filmen «Broen og Kwai» med Mitch Millers plystrende kor og orkester som gav gjenlyd over Rognan. Også sportsutstyr, sykler og mopeder ble en del av varetilbudet hos Brandt. Kundekretsen var Rognan og Saltendistriktet. Da Reidar Brandt døde i 1963, drev han kone Agnes virksomheten videre inntil hun pensjonerte seg i 1972. Virksomheten er etter Brandtfamiliens tid videreført av Svein Willumsen i Saltdal Sportssenter som etter brannen i 1979 leide lokaler hos Brandtfamilien inntil han kjøpte sine egne lokaler i det gamle Spørckhotellet.

 

Reidar Brandt hadde en stor krigsinnsats bak seg da han etablerte sitt firma. Han var i meldetjenesten for XU i flere år med livet som innsats.Fra Fauske drev han radiostasjonen «Glauer» og hadde forbindelse med England fra 12.7.1944 til 8.5.1945. Det var stor tilfredshet med meldingene fra «Glauer». Flere høye norske og engelske krigsutmerkelser ble han tildelt. XU var betegnelsen på den største norske etterretningsorganisasjonen under krigen og var direkte knyttet til Forsvarets overkommando i London.

 

 

Peder Brenne, Autorisert installatør,elektrisk forretning og verksted

 

Virksomheten ble etablert i oktober 1941 av Peder Brenne og omfattet salg av elektrisk utstyr som koke- og varmeapparater, motorer og båtlys. I tillegg ble det utført installasjoner og reparasjoner ved eget verksted. Peder Brenne hadde elementærteknisk skole og hadde gått i lære hos Elektrisk Byrå i Bodø. Han arbeidet ved gruvene på Storforshei da krigen kom i 1940. Da flyttet han hjem til Saltdal og ble av bl.a. Johan Drage oppfordret til å etablere egen virksomhet. Båtbyggingsindustrien i Rognanfjæra hadde bruk for en elektriker. Virksomheten holdt først til leide lokaler hos Johs. Rydning og flyttet senere til et bygg som lå i tilknytning til Samvirkelaget rett nord for Rydninggården. Som installatør hadde Peder Brenne de fleste større elektriske arbeider i Saltdal. I 1954 bygde Peder Brenne nytt forretningsbygg som stod ferdig i desember. Det ble utvidet i 1974 og ombygd i 1983/84. Her videreføres virksomheten som kunne feire 50 års jubileum i 1991. Installasjonsvirksomheten er senere solgt til AS Dragefossen Kraftanlegg.

 

 

Saltdal Trelasthandel

 

Dette firmaet ble startet av innehaveren Johan Moland. Virksomheten omfattet levering av alt i trelast og bygningsartikler. I tillegg leverte firmaet snekkerlast og skipsmaterialer av saltdalsfuru. Firmaet leverte også båtkjøler av spesielle dimensjoner. Senere leverte firmaet Evalett kjøkken, møbler og ferdighus. Virksomheten ble videreført av innehaverens sønn Knut og avviklet på slutten av 1980-tallet. Virksomheten ble opprinnelig drevet fra en brygge ved kaia på Rognan. Først på 1960 tallet bygde Johan Moland et eget bygg som ble revet da østfløyen på nye Rognan hotell ble bygd i 1989/90.

 

 

Rognan Agenturforretning

 

Dette firma ble drevet av Bille og Sverre Monssen. Firmaet drev grossistvirksomhet med kolonialvarer for firma Lykke i Trondheim og virksomheten varte fra 1945 til begynnelsen av 1950-åra. Varelageret var i et tilbygg til Kranebakeriet og Håkon Wemberg var lagersjef. Han var meget pålitelig og sørget for at det aldri kom en melsekk ut fra lageret uten at det var kvittert for den.

 

 

Rognan kino

 

Fra 1931 kom det i gang kinodrift på Rognan. Det var Otto Hansen og Arthur Andreassen som startet virksomheten. I 1938 overtok Bille Monssen og Alv Krane kinodriften og i etterkrigstiden drev de kino i losje «Dalværingen» som fortsatt står i Telegata. I 1960 avviklet de virksomheten og solgte kinoutstyret til Velfjord. Peder Brenne og Johan Bent Kristensen kjøpte da nytt utstyr og fikk konsesjon for kinodrift. De drev virksomheten i losje «Nordlendingen» som lå ved siden av dagens Strandg.5, omtrent der hvor innkjørselen til Statoilstasjonen fra Strandgata ligger.

 

 

Spørcks Bakeri

 

Innehaver av dette firma var Kåre Spørck. Han drev sin bakervirksomhet i et bygg som lå bak Spørckhotellet. Det var bakeri i førsteetasjen og bolig i andreetasjen. Firmaet hadde utsalg i Spørckgården i Rognan sentrum ut mot riksveg 50. Bakervarene ble kjørt i en kasse på en handvogn til utsalget. Ofte var det gutter fra nabolaget som gjorde jobben mot en kake som betaling. Virksomheten ble avviklet på slutten av 50 åra.

 

 

Helmer Johansen, Bakeri

 

Helmer Johansens virksomhet omfattet bakeri og konditori og han drev også gjestgiveri. I tillegg laget han iskrem om somrene og hadde et eget utsalg for dette. Her fikk man kjøpt vaniljeis, jordbæris og sjokoladeis i sprø kremmerhus. Virksomheten ble drevet fra eget bygg som både var bolig og forretningsbygg. Da Helmer ble pensjonist ble virksomheten fortsatt av sønnen Jarl. I midten av 1950 åra bygde han ut bakeriet med et tilbygg og gården overlevde brannen i 1979. Nå har gården andre eiere og leketøysbutikken Mita holdt til her i Strandg. 28.

 

 

Andor Hansson, Kiosk

 

Andor Hansson etablerte virksomhet med kiosk i 1960. Virksomheten ble drevet i et særpreget bygg som var tegnet og bygd av Andors far,Waldemar,som var en anerkjent møbelsnekker. Kiosken lå omtrent der hvor Domusbygget har sitt inngangsparti. Det ble handlet med vanlige kioskvarer; tobakk, frukt,is,ukeblad,sjokolade og brus. Andor avviklet kioskdriften i 1970 på grunn av samvirkelagets utbyggingsplaner og begynte å arbeide i Sparebanken.

 

 

Tormod Sandberg, BP Bensinstasjon

 

Denne virksomheten ble etablert omkring 1947 av Tormod Sandberg. I tillegg til bensinstasjonen som lå like ved rundkjøringen nedenfor Rognlia,hadde Tormod Sandberg et tankanlegg i Mørvika. Han hadde også egen tankbil og leverte fyringsolje til kunder over hele bygda. Bensinstasjonen hadde både smørehall og vaskehall og var etter tidens forhold velutstyrt. På slutten av 1960 åra overdro Tormod Sandberg virksomheten til Magne Moen som etterhvert ble forhandler for Statoil.

 

 

Erling Jansen, Elektroinstallasjon og forretning

 

Elektriker Jens Jansen etablerte sin virksomhet som elektriker i 1928. Han drev virksomhet fram til ca. 1962 da sønnen Erling Jansen overtok virksomheten. Virksomheten ble drevet fra eget bygg som lå ved siden av Helmer Johansengården. Det var i hovedsak elektriske installasjoner i bolighus Jansen arbeidet med. Sønnen Erling etablerte butikk da han overtok virksomheten. Butikken lå i førsteetasjen i farens bygg. Her drev han virksomheten fram til 1966 da han bygde nytt forretningsbygg sammen med Willy Sund. Virksomheten ble overtatt av Rolf Jansen og senere avviklet.

 

 

Ole Edvardsen, Skredder

 

Ole Edvardsen drev skreddervirksomhet fra sitt verksted i andreetasjen over Arne Eriksens kjøttforretning. Verkstedet lå rett over kjøttbutikken i hjørnet mot nord. Edvardsens verksted hadde inngang fra smuget mot det gamle Postkontoret.

 

Edvardsen drev sin virksomhet fram til omkring 1960. Kanskje ble konkurransen fra konfeksjonshandlerne for sterk. Han avviklet ihvertfall sin skreddervirksomhet og begynte å arbeide som kokk på fraktebåter. Senere arbeidet han som selger.

 

 

Egil Johansen, Frisør

 

Egil Johansen kom til Saltdal i 1954 og etablerte seg som frisør. Han hadde sin salong i andreetasjen i Kolbjørn Bentsens forretningsgård,nåværende Håndverkeren 17. I 1966 bygde eget bolighus med frisørsalong som ligger i Rognvn.1.

 

På grøntarealet foran Saltdal Rådhus sto det i 1961 en sangertribune som ble brukt av Damekoret, Mannskoret og Saltdal hornorkester. Bak tribunen ser vi Sparebankens nybygg og til høyre ser vi Åsbrinkgården som ble kjøpt av Nordlandbanken AS som rev huset og bygde sitt bankbygg.

 

Edvard Johannesen, Seilmaker

 

Edvard Johannesen var født i Hemnes og kom til Rognan i 1913. Han etablerte eget seilmakerverksted og mange er de fartøyer som ble forsynt med seil og presenninger fra hans verksted. Han var en lun og koselig mann som bare var kjent som «Seilmakar’n».

 

 

Bjørnstrøm & Bostrøm, Trevarefabrikk

 

Gunnar Bostrøm og Karl Bjørnstrøm drev trevarefabrikk med produksjon av dører, vinduer og kjøkkeninnredninger. De laget også møbler av forskjellige slag og trapper. I 1950-åra begynte de å lage vaskemaskiner av tre. Motorer ble montert av Lorentz Andreassen. Virksomheten ble drevet i eget bygg som lå der hvor Håndverkerkeren 13 nå ligger rett overfor nyhotellet. Virksomheten ble avviklet i første halvdel av 1960 åra.

 

 

Rognan slakterforretning

 

Denne forretningen ble startet av innehaveren Arne Eriksen i september 1945. Tidligere hadde Petter Kalvik drevet slakter- og kjøttforretning i samme lokalet. Virksomheten omfattet i begynnelsen produksjon av fiskemat, men ble i oktober 1946 utvidet til å omfatte salg av kjøtt, pølsevarer og grønnsaker. Produksjonen av fiskemat ble det etterhvert slutt på og forretningen fremstod som en ren kjøttvarebutikk. Sammen med Arne deltok også broren Ottar. Virksomheten ble drevet i et eget forretningsbygg som lå omtrent midt mellom RO-MA bygget og Håndverkeren 13/17.

 

Da Arne ble pensjonist i 1972 gikk Knut Larsen inn i firmaet. Han drev virksomheten sammen med Ottar fram til 1978 da Ottar ble pensjonist. Senere drev Knut Larsen firmaet alene noen år før virksomheten ble avviklet.

 

Arne Eriksen hadde en lang krigsinnsats bak seg da han kom tilbake til Rognan og etablerte sitt firma. I 1939 reiste Eriksen på selfangst med «Quest» og etter krigsutbruddet kom han som sjømann i konvoitjeneste mellom England og USA. Etter 5 år uten kontakt med familien kom han hjem. I 1989 fikk Arne Eriksen tildelt Kong Haakon VII frihetsmedalje.

 

 

Saltdal Meieri A/L

 

A/L Saltdal Meieri ble startet i 1938 og kom i drift i april 1939. Meieriet ble anlagt som fløtemeieri men mottok senere bare melk. Driften bestod av melkesalg samt produksjon av smør og gammelost. Meieriet hadde egen bygning som fortsatt består og opprinnelig grunnflate var 180 kvm. Bestyrer fra starten og til omkring midt på 1950-tallet var Olav Skeie. Andre ansatte på meieriet som var kjente folk i Rognangata, var Lina Breimo, Arne Sletteng og Magnus Bostrøm. Magnus Bostrøm gikk alltid i hvit kaskjettlue og langt hvitt forkle når han kjørte melkespann med håndtralle fra rampen og inn på meieriet. Sletteng drev forøvrig virksomhet som frisør på fritiden med salong i bolighuset sitt. Meieriet ble nedlagt i 1970.

 

 

Rognan Sportsforretning

 

I 1938 startet Kolbjørn Bentsen sin forretning under navnet Rognan Fiskehandel. Senere ble firmanavnet endret til Rognan Sportsforretning og butikken førte alt i sportsartikler. Firmaet var Rognans eneste spesialforretning på dette området og drev sin virksomhet i eget forretningsbygg som ble reist i 1950. Bygget står ennå i oppusset stand som Håndverkeren 17. Kolbjørn Bentsen var også kommisjonær for Norsk Tipping AS og solgte kioskvarer. Kundekretsen var Rognan og Saltendistriktet. Firmaet ble avviklet i slutten av 1950 åra.

 

 

Saltdal Forbruksforening

 

Forløperen til Saltdal Samvirkelag het Saltdal Forbruksforening. Denne foreningen var et ansvarlig handelsselskap som ble startet i 1874 og gikk konkurs i 1898. De ansvarlige deltakerne satt igjen med et stort gjeldsansvar som ble inndrevet med hard hand. Forbruksforeningen drev landhandel med vanlige forbruksvarer i egne lokaler

 

 

Saltdal Samvirkelag

 

Dette firma ble startet på konstituerende generalforsamling den 14. september 1913. Som midlertidig bestyrer ble ansatt Joachim Sandberg. I styremøte den 26.januar 1914 ble O.A.Oldereid ansatt som bestyrer. Han satt i denne stillingen til han ble avløst av Einar Hals den 11.august 1921.Forretningsdriften åpnet den 29.november 1913 i Bent Olai Monsens forretningsgård. Etter brannen i 1914 bygde Bent Olai Monsens sønner en ny forretningsgård som ble kjøpt av Samvirkelaget i 1916 for 18.000 kroner.

 

Denne gården ble senere utvidet østover med et tilbygg og var i bruk helt fram til Samvirkelaget flyttet sin virksomhet til nåværende lokaler. Virksomheten omfattet assortert landhandel og skipshandel, kafé og egne avdelinger for manufaktur og skotøy samt fiskehandel og slakterforretning. Samvirkelaget solgte også saltdalsbåter, tretjære, bark, never, trelast og byggeplater.

 

Laget hadde egen brygge med kai. På samvirkelagsbrygga arbeidet i mange år Julius Nygård; en kjent person i Rognangata. Han var høy, sterk, grovbygd og håndterte 50 kilos melsekker lett. Han gikk som regel kledt i dongerijakke og bukse og brukte kaskjettlue.

 

Einar Hals ble i 1917 ansatt som betjent på Saltdal samvirkelag. Han hadde da arbeidet i flere år hos kjøpmenn i Lofoten. I 1921 ble han ansatt som bestyrer på samvirkelaget. Denne stillingen hadde han til han gikk av for aldersgrensen i 1959. Han kunne da se tilbake på et langt liv i butikkbransjen med en rivende utvikling siden han som 15 åring fikk sin første jobb som handelsbetjent hos Bent Olai Monsen.

 

Einar Hals var en ivrig friluftsmann og hadde mange offentlige verv. Han satt flere perioder i kommunestyret og gjorde en stor innsats i menighetsrådet.Bestyreren av samvirkelagets fiskebutikk, Ole Andreassen og butikksjefen, Holter Hanssen, var også kjente personer i Rognangata. Holter Hanssen var utdannet bygningsingeniør og tok seg av skylddeling av eiendommer for kommunen i tillegg til butikkjobben.

 

 

 

Willy Sund, Fisk- og fiskematforretning

 

Dette firmaet ble startet av innehaveren Willy Sund i mai 1950. Virksomheten omfattet omsetning av sild og fisk og grønnsaker samt fremstilling av fiskemat. Kundekretsen var Rognan og Saltdal. Forretningen lå opprinnelig i kjellen i det nåværende Håndverkeren 17 hvor det i førsteetasjen drives en kinarestaurant. Nedgangen til kjelleren hvor fiskebutikken var, kan fortsatt sees. I 1966 bygde Willy Sund nytt kombinert forretnings- og boligbygg ved riksvegen. Fiskebutikken ble supplert med kioskdrift som ble bestyrt av Jorunn Sund. Hun overdro kioskdriften til ny driver i 1986. Fiskebutikken ble avviklet i 1979 og erstattet med gatekjøkken. Gatekjøkkenvirksomheten ble etter gjenoppbyggingen av Rognan sentrum flyttet til nye lokaler og drives fortsatt under navnet Perlys Gatekjøkken.

 

 

Lorentz Andreassen, Elektrisk forretning og sykkelverksted

 

Lorentz Andreassen kom hjem til Rognan fra USA omkring 1930 og startet da virksomhet som installatør og sykkelreparatør. Han hadde butikk med salg av elektriske artikler og sykler. I tillegg hadde han autorisert vulkaniseringsverksted for bildekk og han drev bensinstasjon med ESS0 bensin. Mopeder og motorsykler av merket Puch var også en del av varetilbudet hans. Virksomheten ble fra 1950 drevet i eget forretningsbygg som i dag er en del av Håndverkeren 13 - 17. Virksomheten ble avviklet en tid etter at Lorentz døde; omkring 1973. Butikken til Lorentz Andreassen var et samlingssted for flere kjente bygdefolk. Johannes Haagensen var en som ofte var innom her. Det ble også hvert år på siste lørdagen før jul avholdt hestmøte i kjelleren. Her samlet det seg folk fra Vik og Sundby som var veldig interessert i hest. Denne ene gangen i året møttes de hos Lorentz for å prate hest og nyte medbrakt.

 

 

Johannes og Knut Rydning, Urmakere

 

Johannes Rydning etablerte virksomhet som urmaker i 1905. Han overtok et bygg som Johan Drage lot oppføre etter brannen i 1914 og drev sin virksomhet her til sin død i 1949. Hans sønn Knut gikk i urmakerlære i Narvik og etablerte seg som urmaker i farens lokale i 1953. Her drev Knut Rydning sin virksomhet inntil dette bygget gikk med i brannen i 1979. Etter gjenoppbyggingen flyttet han virksomheten til nye lokaler i Rognan utleiebygg. Virksomheten ble overtatt av firma Klette AS omkring 1990 med Knut som daglig leder fram til han pensjonerte seg.

 

 

Søren Hansen

 

Dette firma ble etablert i 1901 som skredderforretning og utvidet til salg av garn,broderiet og blomster i Astrid Hansens tid som innehaver av firmaet. Opprinnelig drev Hansens også kafé i sitt forretningsbygg og tannlege Hoff hadde sitt første kontor her. Firma Søren Hansen ble avviklet i 1997. Eget forretningsbygg har firmaet hatt omtrent på samme sted som nåværende bygg står.

 

 

Laila Sandstedt, Kiosk

 

Laila Sandstedt drev sin kioskvirksomhet i et eget lite bygg som lå rett overfor meieribygget. Virksomheten ble startet den 1.juni 1949. Hun solgte aviser og kioskvarer og varene fikk kundene gjennom en luke i fronten på kioskbygget. Det var ikke selvbetjening på kiosken i de dager. Et viktig innslag i kundekretsen var reisende med NSB. Fra slutten av 1947 til 1.12.1955 var NSBs endestasjon på Nordlandsbanen Lønsdal. Deretter var Røkland endestasjon inntil banen ble åpnet til Fauske den 1.12.1958. I denne tiden drev Saltens bilruter AS samtrafikk med NSB og passasjerene ble kjørt videre med busser fra endestasjonen.

 

Bussene stanset i Rognangata slik at passasjerene kunne få hvile og strekke på beina. Dette førte til god handel for Sandstedtkiosken. Omkring 1965 ble kiosken solgt til Tove Nordal (Engan). Hun flyttet virksomheten til Spørckbygget etter at Erling Engan avviklet vaskeridriften som han drev her i et par år. Denne kioskdriften ble senere videreført av Hallgerd Johansen og overtatt av Lisbet Vasset under firmanavnet Bamsekiosken.

 

 

Johan Monsen AS, Glassmagasin

 

Firmaet ble startet 6.februar 1936 av Johan Monsen og drev de første årene og under krigen handel med kolonialvarer. I tillegg hadde firmaet rutebilekspedisjon for Saltens Bilruter AS og dampskipsekspedisjon for Nordenfjeldske.I 1946 overtok Johans sønn, Fredrik Monsen, firmaet og driften ble lagt om. Virksomheten gikk nå over til salg av glass, stentøy, porselen, vaskeartikler, tobakk, frukt og presangartikler. Det ble også solgt kioskvarer og leketøy. De første årene drev firmaet sin virksomhet i leide lokaler i Spørckgården i førsteetasjen under kafeen.

 

I 1953/54 bygde Fredrik Monsen et nytt kombinert forretnings- og boligbygg som senere ble overtatt av rørlegger Langset og dannet utgangspunktet for hans nye forretningsbygg. Fredrik Monsen hadde også rutebilekspedisjon. Han avviklet firmaet da han i 1970 fikk en hjertelidelse som førte til sykemelding. Han arbeidet deretter på ligningskontoret.

 

Rognan 23.8.1943. Vi ser rutebilekspedisjonen ved Johan Monsens butikk og med ryggen til fotografen Gerd og Håkon Marius Monssen.

Under krigen var Fredrik Monsen etterretningsagent. Hans rapporter om okkupasjonsstyrkene ble sendt til London via kurer til Sverige eller direkte via Reidar Brandts illegale sender. Fredrik Monsen ble tatt av tyskerne og satt i 12 harde avhør. Tiltalen lød på 12 punkter, hvorav 9 kvalifiserte til dødsstraff. Fredrik Monsen satt på Grini da frigjøringen kom.

 

 

Åge Joakimsen, Kolonialforretning

 

Åge Joakimsen etablerte sin kolonialforretning i 1954 i det butikklokalet som ble ledig i Spørck-gården da Fredrik Monsen flyttet inn i sitt nye forretningsbygg. Han var en fin kjøpmannstype og drev butikken til han døde midt på 1960-tallet. Etter hans død drev kona virksomheten videre i noen år før virksomheten ble avviklet.

 

 

Spørck, Gjestgiveri, Hotell

 

Spørckfamilien etablerte en overnattingsbedrift på Rognan i 1860. Det var Otto Olaus Spørck som da kom til Rognan og begynte med gjestgiveri. I tillegg drev han gårdsbruk og bakeri. Det opprinnelige gjestgiveribygget stod, etter en modernisering i 1950, fram til 1992 da det ble revet. År 1900 opprettet familien Spørck en skysstasjon for transport av folk og varer innenbygds. Til å begynne med var det hesteskyss. Lastebiler ble kjøpt inn i utviklingens medfør og virksomheten ble videreført gjennom hotellets drosjekjøring.

 

Gjestgiveriet ble det viktigste overnattingstilbudet på Rognan til de reisende. Både turister og handelsreisende med sine vareutstillinger tok inn her. Også lokalbefolkningen brukte gjestgiveriet. Om sommeren var det utekafe med ølservering i hagen. Uteserveringen lå skjermet bak en tett hekk og fikk derav navnet Hekken eller Boyhekken. Om vinteren trakk stamgjestene inn i kjellerstua i gjestgiveriet.

 

Spørck hadde også bensinstasjon som lå rett overfor gjestgiveriet. Det ble solgt bensin av merket Shell. Bensinstasjonen ble overtatt av Evald Jakobsen i 1961. Etter å ha drevet denne stasjonen i et år, bygde han et nytt stasjonsanlegg i Kirkeg. 36.

 

I 1970 begynte Spørckfamilien en utbygging som resulterte i at et tidsmessig hotell stod ferdig den 1.mars 1974 i tilknytning til det gamle gjestgiveriet. Tilsammen hadde hotellet 62 gjestesenger og alle værelsene i nybygget hadde dusj og toalett. Foruten salonger hadde hotellet en spisesal som hadde plass til 150 personer. Dette gav gode muligheter til å arrangere brylluper og andre tilstelninger. Tilsammen kom utbyggingen på 3 mill. kroner. Hotellet ble drevet av Ludvig Spørck og tre av hans sønner. Leif arbeidet som servitør og Kurt og Egil var kokker.I 1987 solgte Spørckfamilien hotellet. Eiendommen er nå tatt i bruk til forretningsformål; butikk, kontor og hybler.

 

 

Kåre Albinussen, Busselskap

 

Kåre Albinussen etablerte virksomhet med turbuss i 1936. Den første bilen var en kombinert buss/lastebilmodell. På lasteplanet var det plassert et hus med plass til 22 passasjerer. Opprinnelig drev Kåre Albinussen med lastebilkjøring,men i 1936 fikk han bevilling for turbilkjøring.Etterhvert kom det stadig nye og mer komfortable busser. Kåre Albinussen ble en institusjon i bygda og de fleste saltdalinger har blitt kjørt av Kåre Albinussen til skole, på sangerstevner, til fotballkamper og andre arrangementer. Virksomheten ble utvidet til også å omfatte turistkjøring og har blitt videreført av Kåre Albinussens sønner.

 

 

Brødrene Erikstad, Bakeri og konditori

 

Dette firmaet ble startet i februar 1946 av innehaverne Odd og Roald Erikstad. Odd Erikstad ble utdannet hos bakermester Spørck. Virksomheten omfattet bakeri og konditori med framstilling av all slags bakverk. Firmaet var utstyrt med oljefyrt bakerovn og elektriske piske- og eltemaskiner. Kundekretsen var Rognan og Saltdalen.

 

Virksomheten ble først drevet i Kranebakeriet som lå midt mellom Ivars Interiør/Brenne AS og Domus. Det såkalte Kranebakeriet ble revet i 1960 etter at brødrene Erikstad hadde bygd et nytt forretningsbygg som i dag er overtatt av Brenne AS. Virksomheten ble avviklet i 1970 og forretningsbygget ble senere solgt til AS Nordlandbanken som etablerte sin Rognanfilial her i 1972.

 

 

Skomaker Verner Johansen

 

Verner Johansen drev sin skomakervirksomhet i kjelleren på realskolebygget; nåværende Strandgata 12. Sammen med kona Lydia fungerte de som vaktmestere på realskolen og vasket klasserommene hver dag. Verner arbeidet daglig i det dunkle halvlyset som de lave kjellervinduene slapp inn i verkstedet. Her luktet det alltid av lær og bek. Ved skomakerlesten lå en haug av sko. I 1950 åra fikk Verner en bistilling som lærer i skomakerfag på framhaldsskolen. Dette kunne være en prøvelse for han fordi elevene ikke var interessert i å lære noe om å lage eller reparere sko. Elevene ble pålagt å ta med seg sko hjemmefra for å ha noe å arbeide med i timene. En elev som saboterte undervisningen ved å la være å ta med seg noe arbeid hjemmefra, ble pålagt å ta med seg en gammel sko. Eleven tok da med seg en hestesko og dette fikk Verner til å tenne. Han tok en kost og jaget eleven ut. Denne eleven fikk siden ikke komme tilbake til timene i skomakerfag.

 

 

Skomakere

 

I nabohuset, Strandg. 14A,drev Kristian Bentsen sin skomakervirksomhet. Også Hermann Pettersen drev som skomaker på Rognan; med verksted i Ringv.20. Den utmerkede lokalhistorikeren Jentoft Svingen drev som skomaker i Svingengården. Hans beskrivelse av egen oppvekst og virksomhet er en viktig kilde til kunnskap om levekår i Saltdal fra slutten av forrige århundre og begynnelsen av dette.

 

 

Kjørekontoret

 

Lastbileierne holdt til i Rognan sentrum i et lite bygg som lå mellom gammelhotellet og nyhotellet langs vegen som gikk ned til det gamle fergeleiet. Dette var basen til lastebileiere som Konval Oseng, Per Edvardsen, Birger Ingebrigtsen, Reidar Holthe, Ottar Vik og Tobias Bjørnvoll i 1950 - 60 åra. Anleggsvirksomheten på Nordlandsbanen og Saltdal kommunes omfattende vegbygging i etterkrigstiden gav næringsgrunnlag for de mange lastebileierne.

 

 

Drosjer

 

Drosjeeierne holdt til i ei lita bu midt i Rognan sentrum. De var et fast innslag i gatebildet i 50 -60 åra med sine biler av amerikansk merke. Astrup Bjørnvoll holdt seg til Ford, Bakkenkarene Alf og Fredrik Andersen kjørte Chevrolet. Andersenbrødrenes far, Fritz, var den første som begynte med drosjekjøring i Saltdal. Johan Strømsnes kjørte Chevrolet og Studebaker. Hans Holstad kjørte Chevrolet, DeSoto, Dodge Seneca og sammen med Astrup Bjørnvoll eide han en ambulanse av merket Buick. Bjarne Monsen hadde drosje og Spørckhotellet hadde også egen hotellbil med drosjebevilling.

 

 

Redere

 

Det var mange redere med tilhørighet i Saltdal og Rognan i etterkrigstiden. Birger Lund eide fraktebåten «Nordland» (Nordlund), Eiler Krog Hansen hadde «Solli» og Alfred Strand hadde «Saltdalsfjord». På Setså hørte «Glitner» til og Harald Ramsvik eide en flatbunnet fraktebåt som ble kalt «Slusken». Fraktfart langs kysten gav beskjeftigelse for mange og i de første ti-årene av dette århundret ble det også utrustet skuter som drev fangst i ishavet.

 

1961 stod fergekaia fremdeles selv om fergetrafikken mellom Rognan og Langset opphørte sommeren 1945. På fergekaia var det populært å fiske seimort og flyndre og man kunne finne blåskjell til agn. Restene av fergekaia forsvant da østfløyen på Rognan Hotell ble bygd i 1989/90.

 

O.Kulseth Trelasthandel

 

Ole Kulseth hadde militær utdannelse og kom til Rognan som fanejunker i forbindelse med ekserserplassen på Skansen. I 1904 etablerte han virksomhet med trelasthandel.

 

Etter brannen i 1914 bygde han ei brygge som huset virksomheten. Denne brygga ble skadet da tyskerne bombet Rognan i 1940. Da Ole Kulseth døde i 1940 opphørte virksomheten hans. Brygga ble imidlertid restaurert og sønnen til Ole,Erling Kulseth,begynte med trelasthandel sammen med Julius Saksenvik i 1945. Julius Saksenvik var daglig leder for virksomheten. Han drev trelasthandelen i Kulsethbrygga inntil den ble solgt i 1970 til samvirkelaget som drev trelasthandel her i noen år.Brygga står fortsatt der den ble bygd.

 

Trelasthandelen leverte også maling og denne virksomheten ble skilt ut som egen butikk med utsalg i Kolbjørn Bentsens forretningsbygg i 1959 og senere i Kranebutikken.

 

I tillegg til trelasthandelen drev Julius Saksenvik med oppkjøp av ryper,orrfugl,hare og tyttebær for videresalg.

 

 

Håkon Wemberg

 

En av de mest særpregede personligheter i Rognangata var Håkon Wemberg. Han bodde alene i et hus som lå på det sted hvor kommunen bygde bolighus til rådmannen først på 1970 tallet, dvs. i nåværende Rognvegen 12. Hans farfar var husmann og forpaktet jorda her og denne jorda har senere vært kalt Wembergjorda.

 

Håkon gikk hver dag til Rognan kledd i dongeridress og grå skyggelue. På føttene hadde han kalosjer og grå raggsokker. En dag i året, på fødselsdagen, byttet han ut dongeri med mørk dress. Håkon hadde fast oppmøte på Næstbybutikken og gikk ærender av forskjellig slag. Han var bl.a. benyttet som pengebud og ble i den forbindelse betrodd store summer. Håkon var nøye med å ta ferie hver sommer. Han kom også da sin faste tur til Rognan, men han nektet å utføre noen av sine vanlige ærender.

 

Håkon hadde ikke fått noen nevneverdig skolegang og han var aldri i ordinært arbeid. Om hans mangelfulle skolegang hadde sammenheng med at han så dårlig, er ikke godt å vite. Håkon var i allefall i voksen alder svært nærsynt. Dersom han skulle lese noe, måtte han holde det helt inn til øynene. Briller ville han ikke høre tale om.

 

Håkon ble ofte innbilt ting som ikke stemte. Bl.a. ble han innbilt at han var styreformann i AS Dragefossen Kraftanlegg og han kunne snakke engasjert om kraftutbygging når folk tok dette opp med han. I AS Dragefossen behandlet de imidlertid Håkon med respekt. Han ble innkalt til generalforsamlingene og fikk servering i likhet med styremedlemmene.

 

En gang fikk han et gammelt telefonapparat som han monterte på veggen i huset sitt. Siden han ble innbilt at apparatet var i orden, kunne han føre lange samtaler med seg selv. Han både spurte og svarte.

 

Håkon ble også plaget; både av barn og voksne. Ungdom kastet stein mot husveggene hans i mørke kvelder og la lokk på pipa. Voksne menn ropte kallenavn til han. Da herredshuset ble bygd i 1957/58 var det to av arbeiderne som utmerket seg ved å skrike forskjellige utnavn til Håkon når han kom gående nedover Jernbanegata. Idet Håkon kom fram mellom Krane- og Monssen - husene, begynte de å rope utnavn til han. Dette gjorde Håkon svært sint og han begynte å banne. Så gikk kan bannende nedover gata til butikkene på Rognan. Dette pågikk mens herredshuset ble bygd og ingen talte de to arbeiderne til rette.

 

Det fortelles at Håkon kunne servere både vittige og slagferdige replikker. En gang stod han på trappa til en dagligvarebutikk og pusset nesen med et stort lommetørkle. Da kom kjøpmannen forbi og utbrøt: «Står du her og snyter deg, Håkon?» «Ja, det er bedre det enn å komme inn til deg og bli snytt!» lød svaret.

 

Selv om Håkon ble utsatt for mye vondt, så var det mange som behandlet han med omtanke, vennlighet og respekt. Kanskje hadde den sosiale arv betydning for hans skjebne. Hans oldefar, Carl Wemberg, var skarpretter i Salten og Helgeland fogderier i 23 år. Carl Wemberg avrettet bl.a. Peder Larsen i Elvkroken i Sørfold den 24.januar 1845.

 

Håkon Wemberg døde den 4.november 1970, nær 63 år gammel. De fleste av hans mange venner møtte frem til sørgehøytideligheten i Saltdal kirke. Sogneprest Fylling forrettet og det var solosang ved Knut Rydning og Oddmunn Næstby.

 

 

Terje Kristiansen,Murmester

 

Terje Kristiansen startet egen virksomhet i 1937 som entreprenør. I mer enn 50 år drev han sin virksomhet som murmester og entreprenør. Gjennom denne lange perioden har han bygd praktisk talt alt av større bygg på Rognan og i Saltdal.

 

Det startet med bygget til Saltdal meieri i Rognan sentrum i 1937/38. Dette bygget ble reist av Terje Kristiansen i samarbeid med Harald Willumsen. Krigstiden var vanskelig fordi Kristiansen ikke ville ta oppdrag for okkupasjonsmakten og han fikk heller ikke tatt svennebrev som murer. Dette fikk han i 1947.

 

Etter krigen var Saltfjell Turisthotell i 1947/48 det første større oppdraget.

 

Kommunale bygg som aldersheim,rådhus og skoler samt sykehjem er alle oppført av Terje Kristiansen. Også forretningsbygg som Brenne AS, Samvirkelaget/Domus,Jacob Normann-bygget, Nordlandsbanken, Langsetgården og Rognan utleiebygg er blant de mange forretningsbyggene Terje Kristiansen har reist. Industribygg som Sponplatefabrikken og Røkland Industri er utført av Kristiansen og likeledes Spørckhotellet. I tillegg til alle næringsbyggene,tok også Terje Kristiansen på seg å føre opp vanlige bolighus. Dette ble ofte gjort for å opprettholde sysselsettingen mens man ventet på større oppdrag. Terje Kristiansen hadde til vanlig mellom 25 og 35 ansatte; på det meste hadde han 45 ansatte.

 

Arbeidet med ledelse og administrasjon av firmaet ble gjort av Terje Kristiansen selv. Han tegnet også mange av de byggene han reiste. Også utenfor bygda tok han store oppdrag. Både i Sulitjelma og i Beiarn har han oppført større bygg.

 

Sin læretid fikk han hos faren Oscar Kristiansen. Oscar Kristiansen var i USA på begynnelsen av århundret og han fikk der mesterbrev som murer i 1903. Omkring 1910 etablerte han seg som murmester på Rognan. Han utførte bl.a. arbeid på dampskipskaia og på Vensmoen.

 

I tillegg begynte han omkring 1920 med produksjon av sementstein i blokker på 20 x 59 cm. Steinen ble laget i ei spesiell presse som hadde 40 tonns trykk. Produksjonen foregikk på Skansen. Steinen ble bl.a. brukt til bygging av hus som Giævergården,Birger Evenesdal huset og Haagensensverkstedet; bygg som ble reist fra ca. 1918 til 1925.

 

Steinen ble kalt Oscar-stein. Steinpressa ble i 1945 solgt og ble brukt til bygging av hus i Nyksund og Stamsund. Oscar Kristiansen avviklet sin virksomhet da krigen kom og på sine eldre dager arbeidet han hos Terje Kristiansen.

 

(Publisert i Saltenposten september/oktober 1998)

 

 

 

 

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen