Einar Berger

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Einar Berger - Fiskehandleren som ble kunstmaler

Av Jan Dagfinn Monssen

Einar Berger ble født den 23.mars 1890 i Finnkroken på Reinøya i Troms. Han vokste opp i små kår i en fiskerfamilie. Allerede som 10 åring var han med sin far på sommerfiske og som 15 åring deltok han første gang på Lofotfisket. Han skrev en gang om dette:

 

"Som ærfuglen tar ungene sine med på havet når de så vidt har krøpet ut av egget, sånn er det også med de nordnorske fiskerguttene."

 

 

Svolvær

 

Etter å ha drevet fiske i 11 år gikk Einar Berger på land. Han drev forskjellig næringsvirksomhet og etablerte seg som landhandler i Svolvær. Her giftet han seg i 1915 med Kristina Mydske. Berger var ikke eslet til å være handelsmann og butikken gikk konkurs. Om dette har han fortalt:

 

"Jeg passet ikke til det å handle med folk, å prutte og gnage; den smålige kremmertilværelsen var ikke noe for meg. Jeg lengtet alltid mer og mer tilbake til det frie, farlige livet på havet, desto mer jeg solgte min margarin og mine buljongterninger."

 

Svolvær 1935

Vi ser utsynet fra Svolvær over Lamholmen og Svinøya mot Lillemolla. Til høyre ser vi hytta som Anna Boberg lot bygge på Kjeøya i 1904, og som senere ble brukt av henne og besøkende kunstnere. Mot venstre ser vi sildoljefabrikken "Kuba" og Anker brygge med et bolighus i bakgrunnen.

Oslo

 

I 1920 fikk Berger gjennom sin kones familie hjelp til å etablere en fiskehandel på Grefsen i Oslo. Senere etablerte han også et røykeri. Forretningsvirksomheten gikk ikke bra og en indre uro drev Berger til å søke mot malerkunsten. Han hadde allerede som barn syslet med tegning og maling. Nå kunne han bruke mange timer om dagen på å besøke museer og kunstutstillinger i Oslo. Han begynte også på en malerskole som ble drevet av nordlendingen Ola Abrahamsson, men sluttet etter bare 10 timer.

 

 

Kunstmaler

 

Da forretningsdriften gikk konkurs og han stod på bak bakke, tok kunstinteressen overhånd. En natt han våknet, sprang han opp og begynte å male. Han stengte seg inne og malte i to dager og to netter som i en rus. Etter den andre natten løp han ut på gata med to ennå fuktige malerier og solgte dem til forbausede forbipasserende. Dette skjedd i 1926. Om sin bevisstgjøring som kunstmaler har han fortalt: "Den gang hadde jeg mitt Damaskus! Etter denne opplevelse visste jeg at jeg var født maler."

 

 

"Einar Berger, Lofotmaler"

 

Etter at Einar Berger hadde bestemt seg for å skape seg en tilværelse som kunstmaler, fulgte år med hardt arbeid, sult og savn. Han kjente ingen i kunstmiljøet og valgte å bruke de metoder han kjente som kjøpmann og fiskehandler for å nå sitt publikum. Han brukte annonsen "Einar Berger, Lofotmaler" for å gjøre folk oppmerksom på sine utstillinger. Både maleriene og hans salgsmetoder vakte motstand hos mange. Yrkestittelen "Lofotmaler" var ukjent for de fleste. Ingen seriøse kunsthandlere ville stille ut hans bilder.

 

Bergers måte å male på og hans fargebruk skilte seg ut fra det som var vanlig i Norge på denne tiden. Også hans motivvalg fra Nord-Norge skilte seg ut fra samtidens skildring av landsdelen. Antakelig var Einar Berger influert av den tyske ekspresjonismen på 1920 - 30 tallet med hensyn til penselføring og koloritt.

 

Den eneste blant samtidige kunstnere som han kan ha følt et slektskap med er Nanna Kiønig. Einar Berger gav uttrykk for begeistring for henne: "Hennes kunst er sterk og voldsom". Dette var et ideal han selv søkte.

 

 

Blomqvist

 

Etter syv år som kunstmaler fikk Einar Berger endelig sjansen til å stille ut hos en kunsthandler i Oslo. Det var Blomqvist Kunsthandel som i 1933 valgte å holde en utstilling for den nesten ukjente lofotmaleren. Utstillingen ble en suksess blant publikum og Bergers økonomiske situasjon ble bedre. I 1935 holdt Blomqvist en ny utstilling for Berger. Også denne utstillingen ble en suksess blant publikum selv om kunstkritikerne var skeptiske til autodidakten. Det hjalp imidlertid at både kong Haakon og kronprins Olav kjøpte hans bilder.

 

 

Utlandet

 

Einar Berger ble så invitert til Tyskland for å stille ut. Her solgte han godt og ble innkjøpt til Stuttgart Staatgallerie. Oppmuntret av suksessen reiste Berger til Paris i 1937 med ryggsekken full av malerier. Han kjente ingen i Paris og kunne ikke språket, men det lyktes han å få stille ut. Han ble her innkjøpt av Jeu de Paume museet. Senere stilte han også ut i Sverige, Nederland, Italia og USA.

 

 

Malerteknikk

 

Einar Bergers malerteknikk og arbeidsmetoder var originale. Han gjorde ikke engang en skisseaktig tegning på lerretet for å angi bildets viktigste konturer. "Det har jeg gjort tidligere. Nå arbeider jeg alltid direkte løs på det med pensel." Han brukte heller ikke staffeli, men spikret lerretet direkte på veggen. Han fant ut at staffeliet bare danset rundt når han angrep lerretet med penselen. Einar Berger malte direkte ut fra sin egen fantasi. Om denne prosessen sa han: "Jeg behøver bare å lukke øynene, så ser jeg det hele for meg inntil minste detalj, og da er det bare å male løs."

 

 

Skribent

 

Einar Berger hadde ingen formell utdannelse utover folkeskolen. Han har selv fortalt at han ikke satt mer enn 55 uker tilsammen på skolebenken. Berger var likevel en dyktig skribent. I en artikkel i boka "Hålogaland i kunst og åndsliv" fra 1942, gir han en omfattende oversikt og vurdering av nordnorske kunstnere og spesielt nordlandsmalerne.

 

På båthvelvet

Seilas

 

Som fisker unngikk Einar Berger så vidt døden flere ganger. Fortellingene om forlis og ritt på kvelvet, er mange i nordnorsk historie. Johan Bojer har i "Den siste viking" gitt en skildring av en slik hendelse. Einar Berger har ut fra egne opplevelser billedliggjort den samme hendelsen. Hans maleri gir oss ikke bare vår egen historie, men har også en eksistensiell appell. Båten er et av de eldste og sterkeste symbolene i menneskenes historie. Vi er alle seilere på livets hav og seilasen kan ende med forlis. Vi kan være skip som møtes i natten uten å få kontakt og vi kan alle trenge en hjelpende hånd. Storm og uvær var en viktig del av Bergers motivkrets og døden var en naturlig hendelse i dagliglivet. Men han malte også bilder hvor han fikk fram stillheten i den mektige nordlandsnaturen.

 

 

Forlis

 

Under krigen kullseilte Einar Berger i den forstand at han kom i et motsetningsforhold til et flertall av sine landsmenn. Han gjorde seg derfor lite bemerket i etterkrigstiden og oppholdt seg mye i Sverige. Han døde den 19. mai 1961.

 

 

Vurdering

 

Kunstmaleren Søren Onsager (1878 - 1946) ble som NS - medlem utnevnt som professor ved Kunstakademiet i 1940 og som direktør for Nasjonalgalleriet i 1941 og satt i disse stillingene til våren 1945. I 1942 gjorde han denne vurdering av Einar Bergers kunst:

 

"Einar Bergers maleri er tydelig nok, hans billeders fortrinn og mangler ligger klart i dagen - en ser straks at han i høy grad eier intuisjon, nerve, dramatisk skaperkraft, dertil fantasi og fortellerevne, ting som storparten av våre malere aldeles mangler. Han komponerer også sine billeder godt. Dette er jo store ting, og de fleste ville kanskje si at det er nok - men malerkunsten krever atskillig mer, en må ha "både i pose og sekk". Bergers farge er således altfor tynn, ufølt, uorganisk og ubearbeidet og mangler oftest all skjønnhet og finhet - og hans form er tilfeldig, sjasket og altfor lettvint. Det hele nærmer seg i faretruende grad kulissemaleriet. Men så kommer det merkelige! at en tross dette blir stående tryllebundet foran disse billeder, for her er nemlig et usedvanlig moment kommet til: den intense selvopplevelse. En merker at det er ramme alvor i disse Bergers dramaer. En forstår at denne maleren kjenner disse frådende, dødssvangre brottene, har kjempet med på dette endeløse grå havet og har seilt på liv og død mellom alle disse kokende grunnene hvorfra draugen roper. Derfor er det dragende og spennende å følge ham!"

 

 

(Artikkelen ble første gang publisert i 2001)

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen