Eilert Adelsteen Normann

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Eilert Adelsteen Normann

Av Jan Dagfinn Monssen

Eilert Adelsteen Normann ble født den 1.mai 1848 på Vågøya i Bodin (Bodø) og han gikk ut av tiden den 26.desember 1918.

 

Utdannelse og virke

 

Utdannelsen som kunstmaler fikk Normann ved akademiet i Düsseldorf 1869 - 74. På denne tiden søkte nordmenn til Tyskland for å få utdannelse. De søkte seg til Düsseldorf hvor Tidemand og Gude holdt til, og senere til Karlsruhe etter at Gude flyttet dit og så til München. Tyskland var de skandinaviske kunstnernes vei til verden.

 

Norsk natur var et hovedmotiv i Adelsteen Normanns kunst. Selv om han bodde og arbeidet i Tyskland hele sitt voksne liv, gjennomførte han hvert år månedslange arbeidsopphold i Norge. Det var især fjordlandskap på Vestlandet og i Nord-Norge som interesserte Normann.

 

Høststudie

På sine studiereiser i Norge tok han skisser som han brukte til å komponere sine landskapsbilder i stort format beregnet for salg til et europeisk publikum. Normanns skisser og studier var ofte malt friskere med lette, flytende penselstrøk. Studiene ble friskere og mer spontane enn atelierarbeidene.

 

Da Normann begynte å studere på akademiet i Düsseldorf, var det komposisjonsmaleriet som dominerte. Landskapsoppfatningen var syntetisk og sammenfattende. Man foretrakk fantasibilder som oppsummerte en landskapstype fremfor å skildre et identifiserbart utsnitt av den virkelige natur. Komposisjonsmaleriet er karakteristisk for Normann og han holdt i det vesentlige fast på denne måten å male på gjennom hele livet.

 

 

Kritikk

 

Kunstkritikerne har stort sett ikke vært positive til Normann. Kritikere har sjelden hatt forståelse for at en maler må produsere for å skaffe inntekt til å forsørge seg selv og familie. Normanns store produksjon av fjord- og midnattssolmalerier har derfor blitt sett på som klisjepreget selv om hans kunstneriske uttrykk endret seg over tid. I kunstmarkedet har imidlertid Normann alltid vært ettertraktet blant kjøperne.

 

Normann har også blitt kritisert fordi han studerte i Düsseldorf og ikke i Paris. Dette er imidlertid ahistorisk. Normann kunne ikke i 1869 vite at fremtidens maleri en periode skulle bli dominert av franske kunstnere. Avstanden mellom maleriet i Düsseldorf og de nye idealer i fransk maleri, var imidlertid ikke dramatisk stor. Den umiddelbare naturstudie var en grunnleggende del av deres arbeidsmetode.

 

Flere norske düsseldorfere som Anders Askevold og Olaf Isaachsen, hadde lange opphold i Paris mens de bodde i Düsseldorf uten at dette gjorde dem til splittede personer. Düsseldorf var ikke et lukket miljø. Byen stod tvertimot stadig i forbindelse med andre kunstsentra slik at alle kunne orientere seg om nye retninger i malerkunsten.

 

Kunsthistorikeren Andreas Aubert, som var Norges ledende kunstkritiker, skrev i Aftenposten den 21.12.1883 etter å ha sett en kunstutstilling i Paris at Claude Monets ungdomsarbeider kunne vært malt av en düsseldorfer eller en danske.

 

I Düsseldorf var slagordet "nur nach der Natur". Den impresjonistisk umiddelbare naturstudie var en grunnleggende del av deres arbeidsmetode; lenge før impresjonismen dukket opp i ordforrådet.

 

 

Lærer

 

Estlenderen Eugen Dücker (Yevgeny Dyukker), født 10.02.1841 - død 06.12.1916, kom fra en tysk - baltisk familie. Dücker studerte ved kunstakademiet i St. Petersburg 1858 - 1863, vant en gullmedalje der og fikk et seksårig reisestipend. Han hadde omfattende studier bak seg i Tyskland, Holland, Belgia og Frankrike og ble medlem av kunstakademiet i St. Petersburg da han i 1872 ble ansatt som professor ved landskapsklassen på akademiet i Düsseldorf. Før han fikk stillingen som professor etter Oswald Achenbach hadde han undervist på akademiet .

 

Adelsteen Normann ble en av hans mest kjente elever.

 

Det har blitt sagt at Eugen Dücker som lærer var epokegjørende idet han fornyet undervisningen på akademiet i Düsseldorf.

 

Dücker fikk en utvikling i sin kunst mot lysere farger og realistiske motiver. Han var influert av den franske Barbizon – skolen og opptatt av å fremstille lysets virkning på fargene. Mest kjent er hans hav- og kystmotiver. Han foretrakk strandlandskaper med rolig og flatt hav som han malte med lette flytende penselstrøk. Mange av de beste landskapsmalerne fra akademiet i Düsseldorf ble hans elever.

 

 

Til Paris eller Berlin

 

Etter 20 år i Düsseldorf flyttet Normann fra byen. Om dette har han fortalt i et intervju med Verdens Gang den 9.juni 1918:

 

"Jeg kom til Düsseldorf i 1868. Der bodde jeg i 20 aar. Da jeg reiste derfra var jeg i tvil om jeg skulle slaa mig ned i Berlin eller Paris. Jeg valgte Berlin. Ja, jeg følte mig mindre fremmed der end i Paris."

 

 

Edvard Munch

 

Selv om Normann av økonomiske grunner malte konvensjonelt, hadde han blikk for andre retninger innen billedkunsten. Impresjonismen satte sine spor i hans senere kunstneriske uttrykk og enkelte bilder er antakelig påvirket av Edvard Munch.

 

Det var Normann som i 1892 sørget for at Munch fikk sin første, mye omtalte utstilling i Berlin. På gjennomreise i Oslo i september 1892 fikk Normann anledning til å se Edvard Munchs utstilling i Tostrupgården ved Stortinget. Utstillingen bestod av 50 malerier og 10 tegninger og utgjorde et representativt utvalg av Munchs produksjon.

 

Utstillingen gjorde et sterkt inntrykk på Normann. Da han kom hjem til Berlin, brukte han sin posisjon i Verein Berliner Künstler til å foreslå at kunstforeningen skulle invitere Munch til å stille ut i Berlin. Normann skrev så den 24.september et brev til Edvard Munch hvor han fortalte at han i Oslo hadde sett utstillingen.

 

 

Ærede Herr Munch

 

Paa Gjennemreise opholdt jeg mig en Dag i Christiania og fik der Anledning til at se Deres udmærkede Udstilling, som jeg likte saa særdeles godt, at jeg maa faa Lov til at ønske Dem til Lykke med samme.

 

Igaar havde vi her i Forsamling i Udstillingskommissionen for Verein Berliner Künstler, hvoraf jeg er Medlem, og faareslog jeg der at man skulde indbyde Dem til at udstille Deres samlede Billeder i Verein Berliner Künstler, hvilket enstemmig blev antaget.

 

Jeg er derfor saa fri at spørge Dem, hvis De ikke allerede skulde have disponert over Deres bilder, om De ikke skulde være villig til å udstille dem her og under hvilke Betingelser.

 

Med Hilsen og Høiagtelse A.Normann

 

 

Utstillingen åpnet i Berlin den 5.november 1892 i kunstforeningens lokaler og ble stengt etter en knapp uke. Edvard Munch hadde personlig hengt opp sine bilder og ordnet dem slik at den sammenheng som eksisterte mellom dem skulle komme klart fram. Utstillingen vakte stor forargelse blant både kunstforeningens medlemmer og det vanlige publikum. Utstillingen fikk også mye oppmerksomhet i pressen.

 

Edvard Munch så de mulighetene som åpnet seg for han ved den store oppmerksomheten utstillingen i Berlin fikk. Han sendte derfor utstillingen på turné til flere tyske byer, først til Düsseldorf og Köln og så tilbake til Berlin. I januar 1893 gikk utstillingen til København og så tilbake til Tyskland og byene Dresden, Breslau og München. Med dette fikk Munch sitt gjennombrudd utenfor Norge.

 

Den enkeltbegivenhet som har spilt den største rolle for at Edvard Munch i dag er en internasjonalt kjent kunstner, er hans utstilling i Berlin høsten 1892. Munch kunne derfor takke Adelsteen Normann for sitt internasjonale gjennombrudd.

 

I intervjuet med Verdens Gang den 9.juni 1918 kom Normann inn på hendelsene i 1892:

 

"Kan det interessere Dem at høre at jeg engang har gjort Munch en tjeneste?

 

Jeg antar at det var en av de første gangene Munch stilte ut. Jeg blev aldeles grepet av hans kunst. Jeg var medlem av Verein Berliner Künstler, og straks jeg kom tilbake til Berlin igjen, fremholdt jeg at den manden maatte vi faa hit ned.

 

Da som nu var det strid mellem de gamle og de unge. Jeg hørte jo til de unge dengang. Men de gamle tænkte at nu skal vi faa en leilighet til at faa has paa dem.

 

Saa kom Munch, og et vældig røre vakte utstillingen hans. De gamle fik sat igjennem at den skulde lukkes. Men et saadant slag var jo netop egnet til at gjøre Munch kjendt. Kritiken tok hans parti, han fik tilbud baade fra den ene og den andre om at stille ut."

 

 

Påvirkning

 

Siden Edvard Munchs kunst gjorde et meget sterkt følelsesmessig inntrykk på Adelsteen Normann, kan man spørre om dette kan ha nedfelt seg som påvirkning i Normanns kunstneriske uttrykk. Et av Munchs malerier som Normann må ha sett, er "Aften på Karl Johan" fra 1892, et byperspektiv med den moderne tids fremmedgjøring av menneskene.

 

Berlin - Keiserens fødselsdag (1897)

Dette maleriet var i Adelsteen Normanns eie så lenge han levde. Deretter ble det overtatt av hans sønn Adelsteen Normann junior. Per Normann, sønnesønn av Adelsteen Normann, arvet det og i november 2009 solgte han det. Maleriet er nå i privat eie.

 

Det finnes noen få malerier av Normann som viser ensomme mennesker i bylandskap. Disse maleriene har en stemning som minner om Munchs maleri og er malt med en friere penselsføring enn Normann vanligvis brukte.

 

 

Paris - Salongen

 

Adelsteen Normann deltok på Salongen i Paris nesten hvert år fra 1882 til 1900 og i 1906 samt 1911. Han oppholdt seg i Paris den perioden Salongen varte og hadde da anledning til å se de nye retninger i billedkunsten. Adelsteen Normanns datter, Emma Normann, har fortalt at faren reiste hvert år til Paris for å se utstillingene på Salongen.

 

Det moderne liv i storbyen var et sentralt motiv for impresjonistene. Både Monet, Renoir og Caillebotte malte gatemotiv i Paris. Kanskje ble Normann inspirert i Paris til å male gatemotiv og det koloristisk dristige "Berlin - Keiserens fødselsdag", hvor fjordmaleren fremstår som en urban nattevandrer under gasslyktene. Maleriet blir et varsel om den moderne tid.

 

 

Gunnar Berg

 

I 1887 var Adelsteen Normann i Paris sammen med sin elev Gunnar Berg. Under veiledning fra Normann malte Gunnar Berg sitt store (105 x 156 cm) maleri "Vintermorgen Svolvær". Dette maleriet er signert og datert Paris 1887. Om dette har Gunnar Berg fortalt: "Malte aug. 87 i Paris mit første Billede under A. Normanns Veiledning".

 

 

Salongen 1887

 

På Salongen i 1887 var Normann representert med to maleri. Det ene hadde tittelen "Raftsundet" og det andre "Sommernatt i Svolvær".

 

Det finnes et lite (27 x 41,5 cm) maleri av Normann som er signert og datert "Paris 87". Himmelens vibrerende lys på dette maleriet kan lede tanken hen til Pierre Renoirs måte å male på. Normann har malt inntrykket av midnattssol i Nordland.

 

Kanskje malte Normann flere bilder mens han var i Paris. Det finnes en større (46 x 65 cm) versjon av dette bildet hvor baksiden av lerretet er stemplet med firmanavnet Rey & Perro - Paris; et firma som solgte maling og lerret til malere.

 

Antakelig har Normann hatt gode muligheter til å se maleri av impresjonistene og andre moderne malere mens han oppholdt seg i Paris. Han var nok bedre orientert om sin samtids kunstverden enn malerkollegene i Norge. Kanskje kan dette være forklaringen på at Normann ble så sterkt grepet av Munchs utstilling i Tostrupgården i september 1892 og grunnen til at han inviterte Munch til å stille ut i Berlin for å hjelpe han slik Normann hjalp Ole Juul og Gunnar Berg.

 

Som Normann fortalte i intervjuet med Verdens Gang, vurderte han å slå seg ned i Paris da han skulle flytte fra Düsseldorf. Paris var alternativet til Berlin. Dette må bety at Normann var godt kjent i Paris.

 

 

Kunsthistorikere

 

For kunsthistorikerne har det vært vanskelig å forstå hvorfor Normann kunne invitere Munch til å stille ut i Berlin.

 

Kunsthistoriker Jens Thiis som var direktør ved Nasjonalgalleriet 1908 - 1941, skrev i 1933:

 

"Gud vet hvorledes Normann kunne finne på noe slikt."

 

I standardverket om Edvard Munch fra 1977 skriver muncheksperten Ragna Stang at dette var merkelig og "Hvorfor nettopp han skulle bli Munchs fødselshjelper, er og blir et mysterium,..".

 

Kontakt med Munch

 

Om den personlige kontakten mellom Normann og Munch finnes opplysninger i et brev Munch skrev til tanten, Karen Bjølstad, 25.10.1892:

 

"Det er vel rimeligt at jeg kommer ud i selskab naar min udstilling kommer i stand. - Det bliver vel om 8 dage – Normann er meget hyggeli – jeg var for nogle dage siden i et stort kunstnermøde – sammen med ham – ....

 

– Jeg er sammen med en Russer om dagen – en jeg gjorde bekjendtskab med i Nizza for to år siden – vi traf hinanden på gaden til vores begges forbauselse."

 

Om sin omgangskrets for øvrig skriver Munch i brev til Karen Bjølstad 26.11.1892:

 

"Jeg vanker nu meget hos en rig Jøde doctor Elias, en meget god ven av Ibsen - Jeg har allerede været der flere ganger i middagsselskaber."

 

I et brev til søsteren, Inger Munch, skriver han den 20.1.1893:

 

"Jeg har været meget ude - næsten bare hos jøder - var 5 dage i forrige uge borte efter hverandre - bal og middage ------ Vi skandinaver - Strindberg, Gunnar Heiberg, Drachmann og jeg og en Paul er omtrent stadig sammen og træffes i en liden vinkneipe"

 

En viktig venn og støttespiller i Berlin var Stanislaw Przybyszewski som etter å ha samtalt med Munch i mange netter, skrev et essay om han. Essayet kom med i den første monografi om Munch: Das Werk des Edvard Munch (1894).

 

I et brev datert 02.03.1894 fra Normann omtales også kontakten med Munch:

 

 

Kjære Herr Munch.

 

Skade at jeg ikke fik tale med Dem medens De var her. Har De noget Billede som De ønsker udstillet i den norske Afdeling? Svar mig herpaa snarest muligt med Opgivelse af Størrelsen (med Ramme)

Med venlig hilsen

Deres

A Normann

 

 

(Første utgave av artikkelen ble publisert i 2004. Oppdatert 04.11.2014)

 

 

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen