Bruno Krauskopf i Lofoten

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Av Jan Dagfinn Monssen

Den tyske ekspresjonisten Bruno Krauskopf besøkte Lofoten i 1937. Han var invitert som gjest til Svolvær av Kjeld Langfeldt. Langfeldt var sivilingeniør fra den Tekniske Høyskolen i Karlsruhe i Tyskland og ble i 1927 ansatt som bestyrer ved Svolvær elektrisitetsverk. Han var svært kunstinteressert og malte også selv. I årene 1934 til 1954 fikk han antatt 10 oljemalerier med motiv fra Lofoten på Statens høstutstilling.

 

På 1930 - tallet inviterte Langfeldt kunstmalere som Reidar Aulie, Arne Ekeland, Albin Amelin, Harald Dal, Sven Erixson og Bruno Krauskopf som gjester til Svolvær. De fikk kost, losji på en hybel og fikk benytte Langfeldts atelier.

 

Fiskebåter ved Lofoten

"Krauskopf malte flittig fra Lofothavet og fra Lofotnaturen, malerier som strålte av farver." (Kjeld Langfeldt)

Kjeld Langfeldt hadde under et besøk i Berlin i 1931 sett tre store malerier av Krauskopf på en utstilling i Berliner Sezession og likte bildene godt. Da han ble klar over, gjennom et intervju i Aftenposten den 6.desember 1934, at Krauskopf bodde på Jæren og ønsket å komme til Lofoten, skrev han brev og inviterte Krauskopf til Svolvær. Om Kjeld Langfeldts liv og virke har Else Bredrup skrevet en grundig artikkel publisert av Tromsø Kunstforening i 1995.

 

I forbindelse med en utstilling av Krauskopfs bilder i Oslo i 1969, omtalt i Aftenposten den 25.9.1969, fortalte Krauskopfs norske ektefelle at "han var spesielt opptatt av Lofoten - dit reiste han flere ganger".

 

Bruno Krauskopf ble født den 9.mars 1892 i Marienburg i Vestpreussen like sør for Danzig, og døde i Berlin den 23.desember 1960.

 

Hans forfedre kom fra Estland og bosatte seg i Königsberg i Østpreussen. De bar navnet Krapkov som de endret til Krauskopf. Etter at de flyttet til Marienburg, ble Bruno født og han vokste opp der til han forlot hjemmet 14 år gammel. Dette fortalte hans norske ektefelle Else Krauskopf til Stavanger Aftenblad i et intervju den 20.februar 1982.

 

Marienburg og Danzig er etter 1945 polske byer og heter Malbork og Gdansk. Königsberg er russisk og heter Kaliningrad.

 

Berlin

 

I Berlin gikk Krauskopf i cromo - litografilære fra 1906 til 1908. Dette er en teknikk for å lage flerfargede trykk.

 

Fra 1910 til 1915 studerte han på det Kongelige Kunstindustrimuseet i Berlin under kunstmaleren Emil Döpler (den yngre). Museets samling av europeisk kunsthåndverk blir regnet som en av de mest betydelige i sitt slag.

 

I 1916 ble Krauskopf medlem av kunstnergruppen Freie Sezession. Fra 1917 til 1933 var han medlem av kunstnergruppen Berliner Sezession. Her ble han en av de ledende og han var både styre- og jurymedlem. Han deltok med bilder på utstillinger hvert år frem til 1933. Blant kunstnere som Max Liebermann, Käthe Kollwitz, Erich Heckel, Ernst Ludwig Kirchner og Max Pechstein, var han en vel ansett og sentral personlighet.

 

Fra venstre: Bruno Krauskopf, Max Pechstein, Willy Jaeckel.

(Foto fra katalog De første årene i Norge, Stavanger kunstforening 1992 og gjengitt med tillatelse)

 

Allerede i 1914 var han representert på Berliner Grosse Kunstaustellung med tegningen "Markt" (marked). Sin viktigste separatutstilling hadde han så tidlig som i 1919 sammen med sin venn og seilerkollega Wilhelm Kohlhoff.

 

Krauskopfs motivkrets omfattet det meste. Han malte landskap, portretter, religiøse bilder og stilleben. Hans malerstil var ekspresjonistisk med kraftige og hurtige strøk med sterke farger. Motivene kunne være gjengitt med kraft og intensitet i en uttrykksmåte som var beslektet med uttrykkmåten til Emil Nolde og Karl Schmidt - Rottluff; som også var medlemmer av Berliner Sezession.

 

Krauskopf arbeidet også som grafiker med litografi, radering og tresnitt. Han illustrerte i tillegg mange bøker. Dostojevskis "Die Sanfte" som ble trykt i Berlin i 1920 i 300 eksemplarer ble utstyrt med 10 litografier som var egenhendig signert av Bruno Krauskopf. Han arbeidet i tillegg med scenografi og kostymer for teater og film.

 

Etter første verdenskrig engasjerte Krauskopf seg i kunstpolitisk arbeid. Han var blant initiativtakerne til den såkalte Novembergruppen som bestod av revolusjonære kunstnere.

 

Mellom 1923 og 1932 foretok Krauskopf studiereiser til Polen, Italia, Sveits og Frankrike og han ble påvirket av impresjonismen. Fargene hans ble skarpere og klarere.

 

Maktskifte i Tyskland

 

Da nazistene kom til makten i 1933 ble det etablert et Rikskulturkammer som styrte kunstpolitikken. Moderne kunstuttrykk som ekspresjonisme ble stemplet som "Entartete Kunst" og ansett som skadelig. Dette kunstuttrykket var ikke i samsvar med nazistenes skjønnhetsideal. Ekspresjonistiske malere fikk derfor forbud mot å male og å stille ut sine bilder. Fra museer og gallerier ble bildene fjernet.

 

Det var da ikke noen fremtid for Bruno Krauskopf i Tyskland.

 

Krauskopf likte å seile. Dette fortale han i et intervju med Stavanger Aftenblad den 18.april 1942.

 

"Da jeg var bosatt i Berlin, seilte jeg hele sommeren, helt til Østersjøen, seilte, og malte fiskerlandsbyer og strandpartier. Sjøluften kan jeg nødig undvære".

 

I 1929 var Krauskopf på øya Rügen ved Østersjøkysten. Dette var et populært feriested og her møtte Krauskopf den fraskilte norske kvinnen Lilli Pløen og hennes lille sønn Erik. Dette møtet førte Krauskopf til Norge i 1933.

 

Fremmedkortet til Bruno Krauskopf fra Fremmedregistret Stavanger politikammer viser: Ankommet til Norge 5.juli 1933 fra Tyskland.

 

Veien til Norge

 

Møtet på Rügen mellom Bruno Krauskopf og Lilli Pløen fikk avgjørende betydning for Krauskopfs videre livsløp da nazistene kom til makten i Tyskland. Historien om Bruno Krauskopf og Lilli Pløen ble fortalt av hennes sønn, Erik Pløen, i Stavanger Aftenblad den 8.februar 1992.

 

"Min mor som het Lilli og var født Syvertsen, møtte Bruno Krauskopf på Rügen ved den tyske østersjøkysten i 1929, da hun som fraskilt besøkte stedet. Jeg var tre år, og husker ingen ting fra den gangen, men mor og Bruno ble glad i hverandre og ble samboere i Berlin allerede samme året.

 

Vi bodde i en fasjonabel villa i bydelen Grünau. På denne tid hadde Bruno Krauskopf nådd et høydepunkt i sin kunstnerkarriere. Han var med i juryen og styret for Berliner Sezession, og stilte ut sammen med de mest kjente av tidens tyske kunstnere. Bruno likte å leve på stor fot. Vi drev en utstrakt selskapelighet, med en stor omgangskrets av kunstnere og kunstinteresserte, skuespillere og folk fra hovedstadens kulturelite.

 

Vi levde altfor flott i forhold til Brunos inntekter. Vi hadde kjempehus, seilbåt og stor selskapelighet. Riktignok solgte Bruno bra. Han var anerkjent som en av Berlins beste malere på den tiden og var representert i Nasjonalgalleriet, men økonomien var turbulent, og det hendte jo at pantelåneren kom. Noe min mor var fortvilet over, men som Bruno tok med knusende ro. Neste utstilling skulle nok rette det hele opp igjen.

Grünau i utkanten av Berlin

(Foto fra katalog De første årene i Norge, Stavanger kunstforening 1992 og gjengitt med tillatelse)

 

I mellomtiden gikk den politiske utvikling sin gang i Tyskland. Hitler og nazismen styrket sitt grep, og etter hvert fant Bruno det umulig å leve under slike forhold. Han ble stemplet som "entarteter Künstler", fikk ikke stille ut, ikke solgt bildene sine. Uten noe å leve av, ble det håpløst. Flere av hans malervenner flyttet fra Tyskland, noen til USA, andre til Frankrike. I 1933 bestemte Krauskopf seg for å reise til Norge. Valg av land hadde selvsagt mye å gjøre med at hans samboer var norsk, men Krauskopf hadde også rådført seg med den norske tegneren Olaf Gulbranson i Tegernsee i Bayern.

 

Bruno reiste ut på turistvisum, og vi kunne ikke ta med oss mer enn en turist ville tatt med seg på feriereise. Krauskopf måtte reise fra alle tingene sine og uten penger. Noe ble tatt vare på av venner, men mesteparten ble borte for alltid. Bare noen få malerier og de kjæreste antikvitetene ble berget av Lilli, som senere kunne ta en tur alene tilbake til Berlin på sitt norske pass.

 

Fra Berlin reiste vi til Hamburg, og derfra fikk vi følge den lille lastebåten "Luleå" til Farsund. De første månedene fikk vi leid oss inn i Loshavn og Bruno satte straks i gang med å male akvareller. Lerret og blindrammer hadde han ikke råd til å kjøpe, så det kunne ikke bli oljemalerier.

 

Neste etappe ble tog mot Stavanger. Da vi passerte Sirevåg ble Bruno fra seg av begeistring. Han ville gå av toget med en gang. Her ville han bo. Begynte å samle sammen bagasjen, og kom seg av toget da det nådde Ogna. Tok neste tog tilbake til Sirevåg.

 

Der fikk familien leid seg inn i 2.etasje i et lite hus, og Bruno fant seg så godt til rette at han ville prøve å bygge sitt eget hus. Og huset ble bygget på Ogna, akkurat der elva renner ut i havet."

 

Huset på Ogna.

(Foto fra katalog De første årene i Norge, Stavanger kunstforening 1992 og gjengitt med tillatelse)

Ved årsskiftet 1936/37 skilte Lilli Pløen og Bruno Krauskopf lag.

 

 

"Norge de maleriske motivers idealland"

 

Dette var overskriften på en artikkel i Aftenposten torsdag den 6.desember 1934 hvor Bruno Krauskopf ble intervjuet. Han var i Oslo for å forberede en utstilling av Jærbilder. Avisen fortalte at han hadde slått seg ned på et sted som heter Ogna. Han kom forbi stedet under en reise og sa med prøisisk presisjon: "Hier bin ich, hier bleibe ich."

 

"Jeg utstiller først til høsten. Jeg akter å komme med en representativ utstilling når jeg først kommer."

 

" - Hvorfor er De akkurat dumpet ned på Jæren?

 

- Fordi jeg må bo ved havet. Jeg er vestprøiser og har altid været lokket av havet. Jeg forlot mitt hjem 17 år gammel for å lære å male og var kommet riktig godt i gang da krigen kom. Da ble jeg sendt til Elsass og senere en stund ved fronten i Russland, inntil generalstaben fant at jeg kunde brukes som karttegner. Siden tilhørte jeg Berlin - sesjonen.

 

Til å begynne med var jeg vel nærmest ekspresjonist, men senere tok farvene mig mer og mer, og i dag må jeg vel være å regne som det vi i Tyskland kaller nynaturalist. Havet er næsten blitt alt for mig og finnes det noget sted hvor man finner motiver som på Jæren?

 

Riktignok er det min drøm også å komme til Lofoten engang. Men i Norge vil jeg bli så lenge jeg kan. Norge er de maleriske motivers idealland."

 

 

Blomqvist og Munch

 

Høsten 1935 stilte Bruno Krauskopf ut hos Blomqvist i Oslo. Den 3.oktober 1935 åpnet utstillingen med 60 større og mindre bilder som fylte tre saler. Bildene var malt i løpet av det året han hadde bodd på Ogna og motivene viste havet utenfor, fiskebåter, blomster og portretter. Etter at utstillingen hos Blomqvist var avsluttet, skulle den videre til Stavanger og andre byer.

 

Under et besøk i Oslo fikk Krauskopf anledning til å møte Edvard Munch som kjøpte et av de utstilte bilder, og de hadde lange samtaler. I Stavanger Aftenblad den 8.februar 1992 fortalte Erik Pløen om dette.

 

"Det eneste lyspunktet under et besøk i Oslo, var Edvard Munchs interesse for Krauskopfs bilder. Munch kjøpte to malerier men de ble solgt igjen på dødsboauksjonen etter Munchs død."

 

 

Stavanger kunstforening

 

Bruno Krauskopf stilte ut sine bilder i Stavanger kunstforening hvert år fram til 1942. Den store utstillingen, som først hadde vært vist hos Blomqvist i Oslo, fant sted høsten 1935 og fikk omtale i Stavanger Aftenblad den 25.oktober 1935.

 

"Imidlertid har en representant for det tyske maleri slått seg ned på Ogna og viser oss nu i Kunstforeningen resultatene av et par års jærstudium blandt meget annet.

 

Bruno Krauskopf deltok ikke i den tyske utstilling i 1932, men er en utpreget representant for den utvikling som der blev demonstrert. Sterkest tilknytning viser hans billeder til malere som Nolde, Kirchner og Schmidt - Rottluff. Forøvrig er Krauskopf etter min mening vel så interessant som de to sistnevnte. Han gjør inntrykk av å spenne over et større malerisk område, og et par mindre billeder av forbløffende tender karakter og med en aldeles nydelig koloritt, viser at han er i stand til å komme med store overraskelser. - Ellers er Krauskopfs bruk av farver vel egnet til å sjokkere publikum. De fleste bilder er av en voldsom, ofte rent eksplosiv farvevirkning. Det er ingen liten utstilling Bruno Krauskopf har stablet på benene. Den fyller hele tre saler og gjør et noe fremmedartet, men også overmåte kraftig inntrykk."

 

Fra Lofoten

Foto: GWPA

 

Også ved omtalen av utstillingen høsten 1937 ble det i Stavanger Aftenblad den 21.oktober 1937 lagt vekt på Krauskopfs måte å male på. Det var bilder fra Jæren, Stavanger, Bergen, Hardanger og Lofoten samt noen portretter som ble stilt ut i to saler.

 

"Krauskopfs vitalitet er nesten skremmende. En får inntrykk av at han ustanselig tumler med nye ideer som forlanger å bli realisert. Materialbehandlingen blir ikke egentlig lekker under denne rastløse produktivitet, en kan bli frastøtt av hans hensynsløse voldsomhet, men likefullt gjør denne store utstilling nærmest et strålende inntrykk, den gir noe frodig levende som river med.

 

Det at billedene hans etter hvert får et mer konstruktivt preg utelukker ikke at en sterk naturfølelse får lov til å spille inn. Det er fra denne naturfølelsen billedenes dekorative sider blir utledet. Kunstneren omsetter så å si sine naturinntrykk til dekorative verdier, ofte på en måte som er egnet til å sjokkere, men alltid interessant og talentfullt."

 

 

Kunstsyn

 

I Stavanger Aftenblad den 16.oktober 1937 redegjorde Bruno Krauskopf for sitt kunstsyn:

 

"Jeg maler ikke etter noen bestemt skole. Det jeg ser og føler, den opplevelse det gir meg å se et eller annet, det forsøker jeg å gi uttrykk for på min egen måte, i form og farger. Jeg søker ikke å gjengi bare det ytre, men hva jeg føler. Dette kommer også frem i portrettene, hvor jeg legger an på å gi karakter og sjel, selvsagt i foreningen med form og farger."

 

 

Statens høstutstilling

 

Bruno Krauskopf fikk antatt maleri på Statens høstutstilling i 1936, 1938 og 1939 og dette ble omtalt av Stavanger Aftenblad. Motivet "Fiskehavn" fra lofotturen var et av bildene som kom med på Høstutstillingen.

 

Fiskerhavn

(Foto fra katalog De første årene i Norge, Stavanger kunstforening 1992 og gjengitt med tillatelse)

 

New York og Paris

 

Den 8.desember 1938 fortalte Stavanger Aftenblad at Bruno Krauskopf stilte ut 40 arbeider i New York. Utstillingen fant sted i "Master Institute of United Arts". Denne institusjonen holdt til i en Art Deco skyskraper på Manhattan. Tre etasjer i bygningen ble benyttet til museum, kunstskole og internasjonalt kunstsenter.

 

Samtidig stilte Krauskopf ut tre arbeider på en større utstilling i Paris hos "Union des Artistes Libres" hvor han ble medlem. Dette var en sammenslutning av tyske kunstnere som følte seg tvunget til å forlate Tyskland etter at nazistene kom til makten. Denne utstillingen omfattet alle de fremste tyske malere som ikke lenger ble godtatt i Tyskland. Omkring 70 tyske kunstnere deltok og utstillingen fikk bred omtale i franske aviser: "Den tyske kultur er ennå ikke død."

 

Master Building

(Wikipedia)

Krauskopf stilte også ut på en lignende utstilling i London: "Entartete Kunst"; og denne utstillingen gikk senere til Brussel.

 

 

 

 

 

Utstilling i 1942

 

Stavanger Aftenblad omtalte lørdag 18.april 1942 at Bruno Krauskopf på søndagen skulle åpne sin - så å si - årlige utstilling i Stavanger kunstforening.

 

"Det er vistnok den sjuende i rekken, og den omfatter ikke mindre enn 50 billeder. Bruno Krauskopf er jo en meget produktiv kunstner, og dessuten en meget allsidig kunstner. Samlingen her består av Jærbilder og Stavanger - billeder, sjø og strand, flatland og fjellpartier, og forøvrig portretter.

 

- De er med årene blitt fullstendig stedegen? sier vi.

 

- Ja, jeg er blitt jærbu med sjel og sinn, svarer han. Jeg har nå bodd fast på Ogna i 6 - 7 år, vinter og sommer, året rundt. Bare nå i vinter har jeg bodd i Stavanger. Jeg hadde hus på Ogna. Og Ogna er et helt ideelt sted å bo for en maler.

 

I det hele tatt - Jæren, det er noe for seg selv. Slik luft, slik belysning over landskapet finns ikke - tror jeg - i hele verden, enten det er vinter eller sommer.

 

- Det måtte være litt nifst om vinteren -----

 

- Det er vidunderlig. Å sitte ved peisen, mens stormen uler og havet sender sitt skumsprøyt rett på vinduene mine ...... Jeg har alltid elsket havet. Jeg er ikke så begeistret for fjellet."

 

Havneparti

Foto: GWPA

 

Kulturminister Gulbrand Lunde

 

Denne utstillingen i 1942 ble besøkt av kulturminister Gulbrand Lunde sammen med kretsfører Eyvind Andersen. Kulturminister Lunde kjøpte et maleri med motiv fra Hafrsfjord. Dette maleriet ble beskrevet av kunstanmelderen i Stavanger Aftenblad den 23.april 1942.

 

"Et par lysbilder med gul sol har en finere tone enn vanlig. Og det lille "Fra Hafrsfjord" hvor blått og grønt dominerer, viser hans koloristisk sterke side."

 

Som kulturminister var Gulbrand Lunde opptatt av det norrøne og i sine taler trakk han linjer fra vikingtiden til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen. Hafrsfjord er et sted med historisk klang idet Harald Hårfagre nedkjempet de vestlandske småkongene her i 872 og fikk etter hvert samlet Norge til ett rike.

 

Stavanger Aftenblad gav i en lederartikkel den 5.mai 1942 kulturminister Lunde ros for hans aktivitet: "Minister dr. Lunde alltid virksom" og omtalte også besøket i kunstforeningen.

 

"Også her i Stavanger nytter han oppholdet på den mest fruktbare måte til siste minutt. Alt søndag middag rakk han et besøk i kunstforeningen sammen med kretsfører Eyvind Andersen. Den utstillende kunstner Bruno Krauskopf hadde den glede at såvel ministeren som kretsføreren kjøpte hver sitt maleri. Ministerens valg traff betegnende nok på et billede med motiv fra Hafrsfjord."

 

 

Frigjøring - pågripelse

 

Den 8.mai 1945 kapitulerte de tyske okkupasjonsstyrkene i Norge. Bruno Krauskopf ble den 13.mai pågrepet av politiet og ble først løslatt mot meldeplikt den 31.juli 1945.

 

I en artikkel den 20.februar 1946 skrev Stavanger Aftenblad under overskriften "INTET BEVIS MOT BRUNO KRAUSKOPF. Saken mot han henlagt":

 

"Maleren Bruno Krauskopf, som kom fra Tyskland i 1933, ble av mange under okkupasjonen ansett som tysk spion eller agent. Han ble også arrestert 13.mai, idet han stod oppført på en liste over farlige personer. Etter å ha vært avhørt, ble han 31.juli 1945 løslatt mot meldeplikt.

 

Etterforskningen er nå avsluttet og landssvikpolitiet har 13.februar i år gitt ham skriftlig melding om at saken mot ham med statsadvokatens samtykke er henlagt på grunn av bevisets stilling. I påtegningen fra den kriminalbetjent som har behandlet hans sak heter det at mistanken mot ham er grundig undersøkt, men at det ikke er lykkes å finne et eneste bevis eller holdepunkt som kunne bekrefte mistanken om spionasje.

 

Hr. Krauskopf har selv hele tiden hevdet at han måtte flykte fra Tyskland fordi han var antinazist, og fordi han var representant for en kunst som Hitler fordømte. Han har hele tiden før okkupasjonen stått i forbindelse med så erklærte antinazister som Heinrich og Thomas Mann. Han har her i landet fått anbefalinger fra like erklærte antinazister som bl.a. maleren Henrik Sørensen.

 

9.april 1940 oppholdt han seg i Kristiansand, og han rømte da oppover Setesdalen der han kom sammen med militære avdelinger, noe som alt den gang gav folk høve til mistanke, mens hans eneste tanke var å komme seg unna den skjebne han fryktet.

 

Under okkupasjonen kom han i en fortvilet stilling, og den omstendighet at han ikke ble arrestert gav folk høve til å se på han med mistanke, så meget mer som han som tysker ikke kunne unngå å komme i kontakt med sine landsmenn. Men som nevnt er det ikke funnet noe grunnlag for mistanke om spionasje. Han hadde i 1939 søkt om norsk statsborgerskap, men papirene var ikke brakt i orden til okkupasjonen.

 

Hr. Krauskopf opplyser at han akter å søke om erstatning og oppreisning."

 

 

Beslag av fiendtlig eiendom

 

Regjeringen Nygaardsvold gav den 9.mars 1945 en provisorisk anordning om behandling av fiendtlig eiendom. Anordningen ble bekreftet i lov av 22.mars 1946 om fiendegods o.a. Som i den provisoriske anordningen slås det i loven fast at:

 

§1. Med fiende er i denne lova meint:

 

a. Stat som Noreg er i krig med (fiendestat).

b. Alle som 9.mai 1945 var borgarar i fiendestat kvar dei så bur eller hold til.

 

§2. Fiendegods etter denne lova er dei etternemnde eigedomsverde, når dei høyrde til fienden den 9.mai 1945 og ikkje seinare er avhende etter tiltak frå norske styremakter:

 

----

 

§6. Den retten eigaren eller rettshavaren har til fiendegods, går av seg sjølv over på direktoratet, så framt ikkje unnatak etter §4, andre punktum er til hinder.

 

Med hjemmel i den provisoriske anordningen beslagla den norske stat ved Direktoratet for fiendtlig eiendom Bruno Krauskopfs eiendeler i 1945.

 

 

Rettssak

Bruno Krauskopf gikk til søksmål mot staten v/Direktoratet for fiendtlig eiendom ved Stavanger byrett. Krauskopf krevde erstatning og beslaglagt eiendom tilbake. Noen eiendeler var kommet bort mens de var beslaglagt. Omkring 182 malerier og diverse eiendeler var beslaglagt. Av maleriene var bare 10 signert og dette var bilder han hadde hatt i sin bolig i Stavanger. I atelieret i Stavanger var det ca 125 malerier og i huset på Ogna 47 malerier. Ingen av de usignerte bildene hadde vært utstilt. Krauskopf opplyste i retten at han pleide å signere i forbindelse med utstilling.

 

Staten viste til loven av 22.mars 1946 om fiendegods og den tidligere provisoriske anordning hvoretter staten kunne beslaglegge all tysk eiendom i Norge. Å gjøre unntak var ikke aktuelt, og staten var fast bestemt på å utvise Krauskopf. Statens prosessfullmektig presiserte at Krauskopfs opptreden før, under og etter krigen, ikke hadde noen betydning for saken. Krauskopf ble automatisk rammet av loven fordi han var tysker. Staten hevdet også at en tysker ikke hadde adgang til å føre sak ved en norsk domstol.

 

Hovedforhandling fant sted den 8.mars 1948 og dom ble avsagt den 12.mars 1948.

 

Stavanger byrett frifant staten for kravet om erstatning og tilbakelevering av eiendeler, men Bruno Krauskopf fikk tilbake sine malerier. Retten kom fram til at loven om åndsverker og Bernkonvensjonen av 1908 som Norge hadde sluttet seg til, gav Krauskopf samme beskyttelse for sin kunstneriske opphavsrett som norske statsborgere.

 

Domsslutningen lød:

 

Direktoratet for Fiendtlig Eiendom kjennes uberettiget til å forvalte og avhende de hos Bruno Krauskopf registrerte malerier, men frifinnes forøvrig. - Sakens omkostninger oppheves.

 

Stavanger byretts dom av 12.mars 1948, (Sak nr 257/1947),er arkivert i statsarkivet i Stavanger. Saken ble omtalt i artikler i Stavanger Aftenblad 9. og 15.mars 1948 samt Aftenposten 10. og 16.mars 1948.

 

 

Til USA

 

I fremmedkortet til Bruno Krauskopf ved Fremmedregistret Stavanger Politikammer er det anmerket:

 

"Reist (utreist) 20.11.48 til Amerika"

 

Allerede sommeren 1949 stilte Krauskopf ut i New York sammen med Oskar Kokoschka og Maurice Utrillo i det prestisjefylte Feigl Gallery.

 

New York Times omtalte utstillingen den 10.juni 1949 som den sterkeste blant ukens utstillinger og skrev om Krauskopf:

 

"---, and in some Norwegian landscapes by Bruno Krauskopf the fjords are observed with delicate expressiveness."

 

På 1950 - tallet stilte Krauskopf ut på flere renommerte institusjoner i USA.

 

Sommeren 1953 var Krauskopf tilbake på Feigl Gallery i New York.

 

Under overskriften "Diverse Moderns" beskrev New York Times i en artikkel den 7.juni 1953 sesongens utstillinger. Avisen fortalte at vekten lå på ekspresjonisme og abstraksjon i de nye utstillingene. Om Krauskopf skrev avisen:

 

"Bruno Krauskopf, who left Germany in protest against the Nazis and went to Norway, is more explosive in color and general statement, and, as in the "Woman with Flowers" (reproduced) reveals his sympathies with the post - impressionist tradition."

 

Maleriet "Woman with Flowers" var det eneste som var gjengitt i artikkelen i New York Times.

 

Tilbake til Tyskland og Berlin

 

Fra 1957 vendte Krauskopf til tider tilbake til Berlin og i 1959 la han ned sitt atelier i New York. Han bosatte seg da i Berlin og døde her den 23. desember 1960.

 

Vurdering

 

Aftenposten omtalte den 31.3.1971 en minneutstilling i Goethe - Instituttet i New York. En av de tilstedeværende, en emigrert tysk kunsthistoriker og venn av Krauskopf fra den tid Krauskopf var stedfortredende kunstnerisk leder for Sezessionen i Berlin i de siste av tyveårene, betonte i samtale med Aftenposten hvilken stor betydning oppholdet i Norge fikk for utviklingen av Bruno Krauskopfs kunst.

 

"Den tyske ekspresjonisme - hvis første "bølge" Krauskopf tilhørte - hadde noe nesten doktrinært ved seg. Voldsomhetene ble sjelden utjevnet, heller aksentuert gjennom krasse farve - konfrontasjoner.

 

Dette finner vi også hos Krauskopf, særlig i bildene fra hans tyske periode, men det er tydelig at oppholdet i Norge (1933 - 48) betydde en harmonisering i hans kunst - uten at den derved tapte noe i fasthet eller intensitet. Opplevelsen av det norske landskap, spesielt Jærlandskapet (Ogna) og delvis Lofoten, gav hans kunst en ny, naturlig dimensjon. I hans såkalte amerikanske periode (1948 - 58) kan man så si at tysk sivilisasjonskunst og norsk naturopplevelse flyter sammen i en fast, farvedisiplinert enhet som til tider kan tendere mot det rent abstrakte.

 

Det kunsthistorisk sett enestående ved ham er at han faktisk er en av de meget få kunstnere som ikke bare gjennomlevet - og satte sitt preg på - hele den ekspresjonistiske kunstutvikling i Tyskland, men at han i sine seneste bilder også fant forbindelsesleddet mellom ekspresjonismen og det nonfigurative maleri. Kanskje var han den siste bildende kunstner med rot i europeisk kunsttradisjon som maktet å forene sivilisasjon og natur i en helt ut kunstnerisk bestemt syntese."

 

 

Fjernsynsprogram

 

NRK sendte et program på fjernsynet tirsdag den 12.august 1969 kl.20.30 – 21.00 om Bruno Krauskopf. Du kan se programmet her.

 

(Publisert 22.07.2016)

 

 

 

 

Bruno Krauskopf i Lofoten

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen