Birger Eriksen

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Birger Eriksen - 9.april 1940

Av Jan Dagfinn Monssen

Fremmede

 

Natten var mørk og disig med småregn. Skipene gled rolig og naturlig innover fjorden som om de skulle på et flåtebesøk. Stille uten lys gjennom tåken.

 

Ut av mørket og regndisen så de fra festningen det store, tårnhøye skipet sige tungt fram med sakte fart. Snart kunne de i kjølvannet skimte de øvrige fartøyene.

 

I den dypeste fred ble det fra festningen åpnet ild. Da det hjelpeløse skipet ség forbi festningen, kunne folk skimtes på dekk og smerteskrik høres. Da skrikene blandet seg med sang av "Deutschland über alles", var det ikke tvil om de fremmedes nasjonalitet.

 

 

Oscarsborg festning

 

Oscarsborg festning i Drøbaksundet ble anlagt av kong Christian IV i 1640. Da ble det første batteri plassert her. Sitt navn fikk festningen av kong Oscar I da det nåværende fort stod ferdig i 1854. Festningens hovedbatteri ble ferdigmontert i 1890 og bestod av tre 28 cm kanoner. Omkring år 1900 ble det anlagt et torpedobatteri med undervannsutskytning.

 

Ammunisjonen til alt skyts var blitt modernisert og var fullt tilfredsstillende. De gamle kanonene var stødige og hyperfarlige og de 350 kilo tunge granatene hadde en svær sprengkraft. To skudd fra de gamle kanonene traff godt. Det samme gjorde to torpedoer. Krysseren "Blücher" på 12200 tonn var den tyske marines stolthet og var ansett å være usenkbar.

 

Kommandanten

 

Sjef på Oscarsborg festning den 9.april 1940 var oberst Birger Eriksen som hadde vært kommandant der siden 1931. Uten støtte i noen stående ordre eller noen direkte skyteordre fra overordnet myndighet, traff Birger Eriksen beslutningen om å åpne ild. Han ledet også personlig selve ildgivningen. Omkring 600 sjøfolk og soldater døde.

 

 

Tanker og følelser

 

Om sine tanker og følelser de skjebnesvangre øyeblikk han traff beslutningen om å åpne ild, har Birger Eriksen fortalt dette:

 

"Oscarsborg festnings oppgave i farlige tider har alltid vært å stoppe enhver ubuden gjest som vil trenge seg inn til Oslo. Om morgenen den 9.april hadde festningen gjennom eget samband allerede et par timer kjent til at noen ukjente skip fortsatte nordover forbi Bolærene tross beskytning. Det måtte da anses å være voldsmenn som kom.

 

Straks fartøyene såes tydelig nok, hadde kommandanten derfor ingen betenkeligheter eller anfektelser ved å bestemme seg til å slå til med fulleste kraft. Mangelen på krigserklæring måtte derunder overses. Noe forsøk på først å spørre høyere myndigheter ble ikke gjort. Noen tid til parlamentering var der ikke. Heller ikke tid til kontroll av nasjonaliteten. Varselsskudd måtte hoppes over. Bluff fra angripernes side måtte ikke godtas.

 

Noen ergrelse eller kritikktanke over at festningen ikke hadde full styrke var det heller ikke tid til i de avgjørende få minutter. Det gjaldt bare om å "make the best of it".

 

Selvfølgelig innså jeg det meget alvorlige i å åpne plutselig ild med groveste skyts mot en "fredelig", overmektig flåte. For å ha full oversikt, og for at der ikke skulle være noen tvil om hvem som hadde det fulle ansvar, var jeg gått frem til forreste ildlinjen, hvor kommandantens plass normalt ikke er under kamp.

 

Jeg var også oppmerksom på at tidspunktet for ildåpningen var et historisk øyeblikk som burde nøye tidfestes. I det jeg gav ordre så jeg på klokken og noterte meg kl.04.21."

 

 

Birger Eriksen hadde et avklart forhold til sin innsats i 1940. Han var seg bevisst verdien av sin innsats og var rolig tilfreds med innsatsen. I 1949 sa han det slik :

 

"Ikke noe å skrive om. Det der med "Blücher" har jeg fått min virak for: Krigskors med sverd, fransk krigskors, offiser av den franske æreslegion."

 

 

Nordlendingen

 

Birger Eriksen ble født i Moskenes den 17.11.1875. Han var sønn av handelsmann Kaspar Eriksen og sønnesønn av lensmann Hans Eriksen fra Værøy. Om sitt forhold til Nordland har han etter krigen fortalt dette:

 

"Jeg mistet min far i syvårsalderen. 12 år gammel ble jeg sendt til Kristiania, hvor jeg etter artium kom inn på den militære høyskole. 25 år gammel var jeg kaptein og reiste hjem i min ferie. Etter den tid besøkte jeg mor hver eneste sommer til hun døde i 1936. Hun hadde da vært enke i femti år.

 

Jeg vil gjerne snart ta en tur oppover, jeg har slekt både i Sørvågen,Svolvær og Rognan."

 

Men Birger Eriksen kom seg ikke nordover igjen. Han døde 16.juli 1958 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Overfor parkeringsplassen på fergeleiet i Moskenes står det en statue av Birger Eriksen. Huset vi ser bak statuen er hans barndomshjem.

 

 

(Artikkelen ble publisert i Saltenposten onsdag 9.april 1997)

 

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen