Båtbygging

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Båtbygging i Saltdal

Av Jan Dagfinn Monssen

Historisk tradisjon

 

Båtbyggingen i Saltdal er en gammel tradisjon som kan føres mange hundre år tilbake i tid. De rike furuskogene som bygda hadde, gav førsteklasses materialer til båtbygging. Antakelig tok båtbyggingen til med den første bosettingen for omkring 1000 år siden. Fra de første århundrene med bosetting er kildene sparsomme.

 

På midten av 1700-tallet forteller imidlertid pålitelige kilder at saltdalingene hadde bygd seg opp et renommé som de dyktigste båtbyggerne i Nordlandene og dette var alminnelig anerkjent.

 

Peter Schnitler forteller i 1743 i sine grenseeksaminasjons-protokoller at saltdalingene brukte øksen for å hugge tømmer til å bygge båter og jekter. Dette var en kunst hvor saltdalingene utmerket seg til nytte for seg selv og befolkningen i Nordlandene som for en stor del fikk sine fartøyer fra Saltdal. Da Schnitler var på Rognan i juni 1743, var 2 - 3 jekter under bygging i Rognanfjæra. Og Schnitler skriver videre:

 

"De op i landet have applicered sig til jord- og skougbrug, saa at i Beiarn og Saltens fiorder bygges mange jægter og baader. I særdeleshed har man fundet saltværingene i Saltens fogderie, Bodø præstegield, som boe ved, i og indenfor Saltens fiord saa disse saltværingene baade til sjøs og til land at være et hurtig, arbeidsomt og modig folk, som særdeles excellere i jægtbyggerie."

 

 

Eiler Hagerup Rosenwinge, som var sorenskriver i Salten fra 1770 - 1793,forteller i 1790 at saltdalsbåtene var de beste og mest ettertraktede i Nordlandene. Dersom folk i Nordlandene skulle klare seg uten saltdalsbåtene, ville det se ille ut for fiskeriene og trafikken til Bergen.

 

At båtbyggingen i Saltdal hadde like stor betydning for bosetting og livberging i Nord-Norge på 1800-tallet, kan leses ut fra andre kilder som S C Sommerfelts Saltdalsbeskrivelse og amtmannens femårsberetninger.

 

I amtmannens beretning for 1830 - 1835 heter det bl.a. at "de beste båter fåes imidlertid fra Saltdalen hvor fortrinlige jekt- og båtbyggere haves." I beretningen for 1840 - 1845 heter det at det bygges årlig i Saltdalen 30 à 40 fembøringer og omtrent like mange mindre båter. For årene 1860 - 1865 ble det i Saltdalen bygd 600 storbåter og 750 småbåter.

 

M. Widerøe, som arbeidet for Norges Geografiske Oppmåling, forteller i 1907 at "Båtbyggeri er en meget vesentlig inntekt for Saltdalen. Saltdalsbåter er vel kjent og godt ansett over hele Nordland og Finnmarken. Alle størrelser av båter bygges, fra klinkede eller kravellbygd sjøgående skøyter til kjekser eller joller og alle båter finner lett avsetning. De par siste år er det visstnok bygd alt i alt 2 - 300 båter årlig i Saltdalen.

Oppover bygden og utover langs fjorden kan man iallfall et sted ved hver grend se en storbåt under arbeid under sitt båthus, og her kan man da finne anvendelse for hver ledig dag eller time når det ikke nettopp er noe å utrette på gården. Bankingen fra båtklinkingen er rent karakteristisk for Saltdalen. De par siste år er det nesten medgått mer tømmer til båtbyggingen enn furuskogen i Saltdalen ordinært kan prestere."

 

 

 

Hver mann en båtbygger

 

Båtene ble bygd oppover hele bygda fra Rognan til Storalmenningen. Praktisk talt hver eneste mann i Saltdal var båtbygger ved siden av å drive jordbruk og fiske. Bankingen fra klinkingen av båtene kunne høres over hele dalen og bidro til å gi bygda særpreg.

 

 

 

Faglig dyktighet

 

Den faglige dyktigheten til båtbyggerne i Saltdal ble lagt merke til og la grunnlaget for at båtene fra bygda ble de mest etterspurte i Nord-Norge. Under de store fiskeriene i Lofoten og Finnmark kunne de som hadde forstand på båttyper se at de fleste båtene var bygd i Saltdal. Båtene hadde blitt til i et nøye samarbeid mellom fiskere og båtbyggere. Saltdalingene brukte ofte selv båtene en sesong på fiske før de ble solgt. Dette gav dem en erfaring som nedfelte seg i båtenes vakre, særpregede og solide konstruksjon. Båtene ble meget sjødyktige og velegnet til sin bruk.

 

Båtbyggernes faglige dyktighet imponerte en iakttaker som S C Sommerfelt. Han skrev i 1827: Det er bemerkelsesverdig for et skarpt og øvet blikk disse båtbyggerne har for sitt fag. De bruker ikke andre mål, vinkler osv. enn lengdemål når de bygger sine båter og jekter.

 

Båtbyggere. Stående i midten i bakre rekke: Didrik Solstad, Nestby

 

 

På Saltdalselva

 

Før byggingen av større sjøgående fartøyer ble samlet på Rognan, kunne båter og skøyter på omkring 50 fot bli bygd oppover dalen så langt som to mil fra fjorden. Når vårflommen kom, som regel i juni, ble båtene fløtet til Rognan på elva. Da var det liv og røre langs Saltdalselva som kunne være fylt av båter i alle størrelser. Og båtene var ofte fulle av folk som tok seg en spennende tur nedover dalen. Dette var ikke farefritt. Det hendte at båter veltet og menneskeliv gikk tapt. Om høsten når elva hadde stor vannføring ble også båtene rodd eller fløtet nedover til Rognan. Selv dekksbåter som stakk 9 fot kunne bli fløtet på elva.

 

 

Sættardugnad

 

Dersom elva ikke var flomstor, måtte båtene kjøres eller trekkes nedover dalen. Ofte ble dette gjort om vinteren. En gang ble 16 dekksskøyter bygd oppe i dalen og den lengste av disse var 55 fot. De ble alle dratt nedover til Rognan og transporten varte i 8 dager. Praktisk talt hele bygda var med og dro. Til de største båtene trengtes det 100 mann for å trekke og holde båten i balanse. Da gav de taktfaste rop "Sættamainnahååå!" gjenlyd gjennom dalen. Også sjøsetting av større båter som ble bygd i Rognanfjæra ble gjort ved dugnad til langt opp i 1930 åra.

 

 

 

Tidsskifte

 

På slutten av 1800-tallet kom det et tidsskifte i båtbyggingen. Den gamle nordlandsbåten med høye stevner og råseil, fembøringer og åttringer, måtte vike plass for listerbåtene med dekk. Nordlandsbåtene ble klinkbygd, dvs. bord eller plank ble lagt kant på kant og klinket sammen med båtsøm. Listerbåtene ble kravellbygd, dvs. plankene ble lagt kant mot kant og mellom plankene ble drevet med skipsdrev. I 1889 ble den første listerbåten bygd i Saltdal. Den siste jekt ble bygd på Saltnes i 1881.

 

Saltdal patentslipp; i bakgrunnen jakt tilhørende Johan og Håkon Marius Monssen

 

 

Spissbåten

 

Småbåter ble bygd over hele bygda og levert til kjøpmenn på Rognan for salg gjennom hele året. Ludvig K. Næstby solgte 5000 småbåter i løpet av 50 år til alle kanter av landet, og noen ble også solgt til utlandet. Hvert år i årene før 1940 solgte Saltdal Samvirkelag 600 småbåter. Dette var en del av lørdagshandelen på Rognan, især i vinter- og vårfisketiden.

 

 

Straumbåten

 

Straumbåten som ble brukt ved fiske i Saltstraumen var en stedegen båttype som omtrent bare ble bygd på Kvæle i Saltdal. Denne båttypen hadde høye stevner men skilte seg fra nordlandsbåten ved at kjølen ble avrundet foran og bak og det ble ikke brukt kjølbord. Straumbåten fikk form som en skål slik at den ble lett å manøvrere i strømvirvlene.

 

 

Båtbyggere

 

Omkring år 1900 kom motorene inn i fiskefartøyene. Motoren erstattet seilet som fremdrift for båtene. Fartøyene ble da større og tyngre og dette førte til en konsentrasjon av båtbygging på Rognan. Det var ikke lenger praktisk å bygge de store båtene oppover dalen for så å frakte dem til fjorden. Dette førte til etablering av to slippanlegg på Rognan.

 

I 1914 ble det første slippanlegget etablert av Johan Drage og Ludvig K.Næstby. Det andre slippanlegget ble etablert i 1921 av Mons Høihilder og Harald Bakken. De to slippanleggene ble viktige bedrifter som gav båtbyggingen i Saltdal et oppsving. De skapte også ringvirkninger i form av lokale underleverandører og grunnlag for annen tjenesteytende næringsvirksomhet. Også flere andre selvstendige båtbyggere etablerte seg i Rognanfjæra. Fram til langt ut på 1960 tallet var hele Rognanfjæra fylt opp med selvstendige båtbyggerier med navn som var kjent over hele Nord-Norge.

 

Under den første verdenskrigen blomstret båtbyggingen og i 1917 ble det bygd 100 kuttere på 40 til 100 fots lengde. Etter verdenskrigen kom det et tilbakeslag men deretter var etterspørselen jevnt økende fram til 1940. I 1930 åra ble det bygd mellom 120 - 130 såkalte "statskuttere", dvs. båter som ble bygd med nedskrivningsbidrag fra staten.

 

Mellom 150 og 200 mann arbeidet i båtbyggingsindustrien. Et tilsvarende antall drev med småbåtbygging som tillegg til gårdsdrift.

 

Johan Drage leverte fiskebåter til fiskere fra Grense Jakobselv til Stadt. Han fikk flere ganger medalje for sine bygg og leverte også båter til Finland, Island og Russland. Fra 1914 til 1953 leverte Johan Drage 330 nybygg: skyss- og passasjerbåter, fiske-, fangst- og ishavsfartøyer og bilferger. Båter opp til 120 fot. I tillegg ble det utført flere tusen reparasjoner og ombygginger.

 

Den tekniske utviklingen satte også preg på båtbyggervirksomheten. Mens man før bare hadde øks og håndsag, fikk man nå sirkelsag, båndsager, elektriske håndsirkelsager, elektriske håndboremaskiner, dimensjonshøvler, elektriske pussehøvler og andre hjelpemidler.

 

Driftsbygningene hvor båtbyggingen foregikk var ikke gode. Mange av de eldgamle naustene var falleferdige. Naustene hadde egnet seg til bygging av de gamle nordlandsbåtene, men ikke til bygging av moderne båttyper. Fram mot 1940 var arbeidsforholdene omtrent slik som de hadde vært 100 år tidligere. Båtbyggingen måtte foregå ute under åpen himmel, noe som hverken var tilfredsstillende for arbeiderne eller materialene. Og dette var de betydeligste bedrifter innen båtbyggingsindustrien i Nord-Norge.

 

Modernisering og bygging av nye driftsbygninger kom etterhvert både på Drageslippen og Patentslippen. Et bemerkelsesverdig trekk ved bedriftene hvor det kunne arbeide opp til 80 mann, var at det praktisk talt ikke var noen administrasjon hverken på kontor eller arbeidsplass. Alle var arbeidere. Også kontraktshaveren, bedriftseieren, måtte hente fortjenesten fra eget arbeid. Kontor- og regnskapsarbeid ble utført av bedriftseieren etter arbeidstid. Ingen ble direkte rike av å være båtbygger.

 

Amund Helland oppgir verdien av båtbyggingen i Saltdal i 1905 til 330.800 kroner. Omregnet til dagens pengeverdi etter konsumprisindeksen utgjør dette omkring 15 millioner kroner. Dersom vi foretar omregning med utgangspunkt i årlig arbeidslønn da og nå,1000 kroner da og 200.000 kroner nå (1995),blir verdien vel 66 millioner kroner.

 

 

Båtbyggere 1953

 

Så sent som i 1953 drev båtbyggerne sin virksomhet gjennom hele bygda fra Rognan til Storallmenningen. Tilsammen var det 22 selvstendige båtbyggerier i bygda. I tillegg drev mange enkeltpersoner med bygging av småbåter og dorrier.

 

 

 

Rognan

 

På Rognan var det 9 båtbyggere i 1953.

 

Johan Drage AS, Skipsverft og mekanisk verksted ble etablert i 1914 av Johan Drage og Ludvig K.Næstby med Johan Drage som disponent. Firmanavnet var opprinnelig Rognan Patentslip,Verft og Båtbyggeri AS. I 1935 gikk Ludvig K. Næstby ut av selskapet og firmanavnet ble forandret til Johan Drage AS.

 

Firmaet var anerkjent for sine fartøyer og har levert flere hundre nybygg både innenlands og utenlands. Foruten havfiskefartøyer har firmaet levert ishavsfartøyer, bilferger, skyssbåter, reisendebåter m.v. i størrelser opp til 120 fot. I tillegg foretok firmaet ombygginger og forlenginger. Firmaet hadde lager av trelast, jern og stål, metaller og utstyr til fartøyer. Videre hadde firmaet eget mekanisk verksted, sveiseverksted, smie og sagbruk. Bedriften beskjeftiget omkring 60 mann.

Johan Drage AS

 

Saltdal Patentslip & Skibsbyggeri AS ble etablert i 1921 av Harald Bakken og Mons Høihilder. I 1924 ble verftet kjøpt av en del båtbyggere og den 2.12.1929 ble firmaet omdannet til aksjeselskap. Som disponent ble ansatt aksjonær Bordevich-Pedersen og som kasserer aksjonær Theodor Nygård, begge Rognan. I depresjonsårene arbeidet selskapet under meget vanskelige økonomiske forhold men hadde tillit hos leverandører og kunder og det økonomiske grunnlaget for virksomheten ble etterhvert bedre.

 

I 1953 bestod styret av Johan Bordevich, Lauritz Andreassen og Peder Hals. Johan Bordevich var både styreformann og disponent. Firmaet var medlem av Norske Båtbyggeres Landsforening og drev med nybygging og reparasjoner av fiske-, fangst- og fraktefartøyer. Verftet hadde 6 beddinger for fartøyer fra 50 til 110 fots lengde. I tillegg hadde verftet en patentslippbedding på 135 fot.

 

Bedriften beskjeftiget gjennomsnittlig 40 mann. Det meste av arbeidsstyrken og arbeidstiden ble brukt til reparasjoner, forlengelser eller ombygging av gamle fartøyer. Produksjonen av nybygg var likevel ikke ubetydelig. I 1953 hadde man utført nybyggenummer 112. Verftet hadde eget sagbruk, smie, plate-, sveise- og mekanisk verksted samt diverse sager og høvler. Det meste av trevirket til båtbyggingen ble tatt fra Saltdal. Bygda kunne levere et godt utvalg av spesialtrær til kjølstokker, stevner, fundamentstokker og mastetrær m.v. Bedriften hadde lager av alle nødvendige dimensjoner av skur- og høvlematerialer, teak og eik, jern og spiker, beslag, drev, bek, bunnstoff og oljer.

 

Rognan 8.august 1939. Fergekaia var i bruk fram til sommeren 1945. I Vesterfjæra er Nygårdsvoldkuttere under bygging.

Rognan 1961, Vesterfjæra.

 

Harald Bakken,Treskipsbyggeri.

Harald Bakkens virksomhet omfattet nybygging og reparasjoner av alle slags fiske-, fangst- og fraktefartøyer samt mindre motorbåter og robåter.

 

Johan & Peder Kristoffersen, Båtbyggeri.

Båtbyggeriet ble startet i 1902 for bygging av listerbåter av Kristoffer Olsen. Fra 1906 begynte han sammen med sine 2 sønner Johan og Peder bygging av Klavertskøyter,som da ble levert med seil. I 1909 ble den første skøyte bygget for motor. Den første skøyte som fikk installert motor ble bygd i 1910. Motoren var en 20 hk Bolinder og skøyta var 47 fot lang. Fra 1916 overtok Johan og Peder Kristoffersen båtbyggeriet og fra 1906 til 1953 bygde de 138 skøyter, kryssere, kuttere fra 27 til 60 fot samt endel prammer. Firmaet tok i 1953 imot bestilling på båter inntil 70 fot.

 

John Lieng, Båtbyggeri.

Båtbyggeriet ble startet i 1910 av John Lieng. Virksomheten omfattet bygging av fiskekuttere og kryssere. Det har vært levert opp til 6 fiskeskøyter pr. år fra 34 til 57 fots lengde. Båtene ble levert til Finnmark og Helgeland. Båtbyggeriet beskjeftiget 8 mann i 1953 og John Lieng hadde agentur for Bosch båtlys.

 

Odin Olsen,Båtbyggeri.

Sammen med sin bror Ole K.Olsen bygde Odin Olsen båter i eget naust.

 

Kåre Os,Båtbyggeri.

Kåre Os startet sitt båtbyggeri i 1945. Vanligvis arbeidet det 6 mann ved bedriften. Bedriften bygde ca. 4 båter i året med gjennomsnittlig lengde på 60 fot. Men firmaet kunne også bygge større båter. Bedriften hadde i 1953 dimensjonshøvel, båndsag,sirkelsag og boremaskiner. Alt arbeid ble utført fagmessig og samvittighetsfullt.

 

Odin Hansen,båtbyggeri.

Odin Hansen hadde eget naust og bygde båter sammen med brødrene Håkon og Olav.

 

Magnus Lillegård og Joakim Johansen, Båtbyggeri.

Dette firma drev med båtbygging i eget naust.

 

 

 

Brenne

 

På Brenne var det i 1953 trebåtbyggere.

 

Kristian Gullbakk, Båtbyggeri.

Båtbyggeriet ble startet i 1908 av innehaveren Kristian Gullbakk. Læretiden gjennomgikk han hos sin far. Virksomheten omfattet bygging av alle slags båter som motorbåter,livbåter, småbåter og kravellbygde motorbåter. Båtene ble for det meste levert til Syd-Norge.

 

Ivar Johansen, Båtbyggeri.

Ivar Johansen drev fra først av båtbyggeri sammen med sin far. Senere har han arbeidet ved slipp og større båtbyggerier. Deretter startet han sitt eget båtbyggeri som han fortsatt drev i 1953. Virksomheten omfattet bygging av motorbåter på 20 - 25 fot,klinkbygde og i kompaniskap kravellbygde. Omkring 1953 bygde han hovedsakelig livbåter, men også småbåter. Båtene ble for det meste levert i Nord-Norge og til distriktet. Men endel ble også levert til Syd-Norge og til Island.

 

Kristian Nikolaisen, Båtbyggeri.

Dette båtbyggeriet ble startet i 1900 av innehaveren Kristian Nikolaisen. Den første tid ble det arbeidet klinkbygde skøyter opp til 46 fot. Virksomheten omfattet senere kravellbygde skøyter, livbåter og småbåter. Båtene ble levert til Finnmark og Syd-Norge. I 1911 deltok Kristian Nikolaisen ved en utstilling i Harstad og fikk diplom for sine dorrybåter. Hans sønner Einar og Kristian Nikolaisen drev også i 1953 med båtbygging av alle slag.

 

 

Drageid

 

På Drageid var det i 1953 to båtbyggere.

 

Ottar Slåttholm, Båtbyggeri.

Denne virksomheten omfattet bygging av moderne motorbåter av ulike slag fra 30 fots lengde og derunder. Båtene ble bygd av gode furumaterialer enten kravellbygd eller klinket med eller uten dekk. Alt ble levert fullt ferdig med tilhørende beslag etter kjøperens ønsker. Firmaet leverte fiskebåter til hele Nord-Norge og fangstbåter helt til Svalbard. Innehaver av bedriften var Ottar Slåttholm.

 

Bent O.Bentsen & Sønner, Båtbyggeri.

Dette firmaet ble startet i 1895 av Bent O. Bentsen. Det første han bygde var åpne listerbåter på ca. 40 fot. I 1953 omfattet virksomheten bygging av skøyter, motorbåter og småbåter i alle størrelser. Båtene ble levert over hele Nord-Norge og endel til Syd-Norge. Bent O.Bentsens sønner, Arnt og Einar, arbeidet også ved båtbyggeriet.

 

 

 

Røkland

 

På Røkland var det i 1953 sju båtbyggere.

 

Kristian Danielsen, Båtbyggeri.

Dette båtbyggeriet ble startet i 1918 av innehaveren Kristian Danielsen. Virksomheten omfattet bygging av alle slags klinkbygde båter, spissbåter, motorbåter opp til 25 fot, seilbåter, livbåter til fiskeskøyter samt kravellbygde skøyter opp til 70 fot. Båtene ble levert til distriktet, Troms, Finnmark og ellers i landet.

 

Gjert Johansen, Båtbyggeri.

I 1920 begynte Gjert Johansen i båtbyggerfaget hos sin far. Virksomheten omfattet bygging av spissbåter og kravellbygde skøyter som spesialitet. Båtene ble for det meste levert til distriktet, men også til Finnmark og ellers i landet.

 

Kristian Johansen,Båtbyggeri.

Dette båtbyggeriet ble startet i 1903 av innehaveren Kristian Johansen. Virksomheten omfattet bygging av spissbåter som spesialitet, klinkbygde samt skøyter. Båtene ble for det meste levert til distriktet men og til Finnmark og Syd-Norge.

 

Gjert Pedersen, Båtbyggeri.

Firmaet ble startet i 1912 av innehaveren Gjert Pedersen. Virksomheten omfattet båtbygging av såvel kravell- som klinkbygde fiskebåter og motorbåter i forskjellige størrelser og typer samt robåter, fangst- og livbåter. Båtbyggeriet hadde i 1953sju til åtte arbeidere.

 

Arne Pettersen, Båtbyggeri.

Båtbyggeriet ble startet i 1928 av innehaveren Arne Pettersen. Læretiden gjennomgikk han hos sin far. Virksomheten omfattet bygging av motorbåter på 17 - 18 fot, dorrier og spissbåter. I tillegg ble det sammen med andre arbeidet kravellbygde skøyter. Båtene ble for det meste levert til distriktet, men også til Finnmark og andre steder i landet.

 

Johan Pettersen, Båtbyggeri.

Dette båtbyggeriet ble startet i 1890 av Johan Pettersen. Virksomheten omfattet bygging av nordlandsbåter, listerbåter, notbåter, dorrier,l ivbåter, skøyter og spissbåter, klinkbygde skøyter og kravellbygde 50 fots skøyter. Båtene ble for det meste levert til distriktet, Finnmark, Island og Syd-Norge.

 

Petter Pettersen, Båtbyggeri.

Petter Pettersen begynte i båtbyggerfaget hos sin far. I 1927 startet han sitt eget båtbyggeri. Virksomheten omfattet bygging av småbåter, notbåter, speilbåter, kravellbygde skøyter, dorrier, livbåter somfor det meste ble levert i distriktet.

 

 

 

Storalmenningen

 

I Storalmenningen var det i 1953 en båtbygger.

 

Johan K.Olsen, Båtbyggeri.

Dette båtbyggeriet ble startet i 1895 av Johan K.Olsen. Virksomheten omfattet bygging av motorbåter, klink- og kravellbygde motorskøyter samt robåter og mindre motorbåter, spelbåter og notskøyter. I 1927 mottok Johan K.Olsen diplom for en 27 fots notskøyte ved fylkesutstillingen.

 

 

 

"Brødrene"

 

Til det siste har Rognan hatt et verft som kunne bygge moderne fiskebåter og spesialfartøy samt foreta vedlikehold og reparasjoner av fartøy.

 

Saltdalsverftet AS viste imidlertid at verftet også kunne bygge tradisjonsrike nordlandsbåter ved å levere en komplett jekt i 1995. Bedriften gikk imidlertid konkurs i juli 2003.

 

Den gamle jekta "Brødrene" fra Solum i Vesterålen ble i 1939 kjøpt av Nordlandsmuseet for at den skulle bli tatt vare på for ettertiden. Museet ønsket å dokumentere jekta som fartøy og jektefarten. Jekta ble slept til Rognan for restaurering. Under et uvær julaften 1940 slet skuta seg løs fra fortøyningene og drev opp i fjæra i Buvika. Slik forholdene var under krigen, ble det ikke mulighet til å berge den.

 

Det gamle jektevraket kan man fremdeles se fra klubbhuset til Saltdal båtforening i Buvika på Rognan.

Jekta "Brødrene" i 1950 i Buvika

Vraket av jekta "Brødrene" sett fra båtforeningskafeen i Buvika. Ankerspillet er intakt.

Jekta under vann: Foto: Ronny Olsen, Rognan Dykkerklubb.

Foto: Ronny Olsen

Foto: Ronny Olsen

 

 

Den nye "Nordlandsjekta Brødrene" er en nøyaktig kopi av jekta som gikk tapt under stormen i 1940.

 

Jekta "Brødrene" ble sjøsatt på Rognan 22.august 1995.

 

(Denne artikkelen ble første gang publisert i Saltenposten den 29.januar 1997.)

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen