Amsterdam - Spor fra Norge

Jan Dagfinn Monssen

Lokalhistorie

Amsterdam - Spor fra Norge

Av Jan Dagfinn Monssen

Det var nederlenderne som oppdaget Svalbard i juni 1596. De gav øygruppen navnet Spitsbergen på grunn av det dramatiske landskapet. Store forekomster av hval og hvalross førte til fangstekspedisjoner fra Nederland og andre land og dette varte til ut på 1700-tallet. Navnet Amsterdamøya er et minne fra denne tiden.

 

 

Fra midten av 1600-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet var det gode forbindelser mellom Norge og nederlandene. Nederland hadde da sin økonomiske storhetstid og Amsterdam opplevde en kolossal utbygging. Det var stort behov for trevirke til byggematerialer og brensel. Eikeskogene på Sørlandet gav material til skipsbygging og gran ble brukt til peling når man skulle bygge hus. Først ca 12 meter ned i den torvaktige grunnen treffer man bæredyktige sandlag. Alle bygninger er derfor reist på peler.

 

Koninklijk Paleis på Damplassen ble bygd som rådhus og påbegynt i 1648. Det ble satt ned 13600 påler i grunnen til fundament.

 

Det har blitt sagt at Amsterdam er bygd på norsk skog. Også fiskeprodukter var etterspurt av nederlenderne. Handelen var så betydelig at mange flyttet fra Norge til Nederland for å ta seg arbeid. Å søke jobb som tjenestejente i Amsterdam ble ganske vanlig på Sørlandet. Unge menn tok arbeid som håndverkere, men først og fremst som sjøfolk. Kildene forteller at nesten 12000 norske kvinner og menn giftet seg i Amsterdam fra år 1600 til år 1800. Et stort tall for Norge som hadde ca 440000 innbyggere.

 

På hjørnet av Brouwersgracht og Korte Prinsengracht ikke langt fra Centraal Station, ligger tre pakkhus hvor det ble drevet handel med bl.a. tørrfisk og levertran fra Nord-Norge. På husfasadene kan man fortsatt lese "Tromsoe" og "Hammerfest".

 

Selv om det er satt inn nye vinduer i øvre etasje, kan man fortsatt se at det har stått skilt med navnene Tromsoe og Hammerfest på bygningen.

 

På nabobygningen over inngangsdøren kan man lese "De twee stokvissen"; de to tørrfisker.

 

 

St.Olafskapellet ved begynnelsen av Zeedijk var en av de yngre og mindre kirkene fra middelalderen. I skriftlige kilder er Olafskapellet nevnt første gang i 1451. Det ble i middelalderen bygd flere Olafskirker i Europa.

 

 

Gaten på siden av Olafskapellet heter Sint Olafspoort fordi det opprinnelig lå en byport her. På andre siden heter det Sint Olofssteeg. Kirkebygget brukes i dag som konferansesal.

 

 

På brua hvor Zeedijk krysser Oudezijds Kolk ser man en Olafsstatue i en nisje på husveggen. Den ble avduket av Kong Haakon i 1954.

 

_______________________________________________________________________

Jan Dagfinn Monssen